Jeg har blitt mobbet og kjenner meg nå mye sint, selv om det er over

Gutt, 15

Hei, gutt 15 her. I det siste så har jeg begynt å føle på en overveldende mengde med sinne mot skolesystemet I Norge og at ingen ting ble gjort med at jeg ble mobba. Jeg har ingen vei til å slippe ut dette sinne så det bare fyller seg opp. Jeg har blitt mer irritert og sur på lærerene mine fordi jeg synes at alle lærere i Norge er helt drit og dumme. Jeg har prøvd å meditere for å potensielt roe meg ned, men da føler meg bare enda mer sur og sliten. Jeg gidder ikke å snakke med noen om det fordi når jeg har prøvd så tar alle det så personlig og begynner å si sånt "Ja, men det skjer jo ikke nå lenger." Eller "Du kan jo ikke gjøre noe om skolesystemet." Og det gjør meg bare enda mer sur mot de feige lærerne som virkelig ikke gidder å ta noe med alvor. Jeg har ikke lyst å gå på skolen noe mer eller å snakke med folk generelt. Alle lærere er feige og dumme. Skolesystemet er idiotisk og har lyst til å gjøre livet til elever helvete. Noen tips til hva jeg kan gjøre for å føle meg mindre sur?

Hei.

Det er naturlig å bli sint når du opplever å bli dårlig behandla og at ingenting skjer. Det å bli krenket på den måten som mobbing er, skal skape sinne.

Så er det selvsagt sånn at det gjelder å finne gode måter å jobbe gjennom det på. Det er ikke greit å bli slem og voldelig, for eksempel, selv om du er sint og noe fælt har skjedd.

Alle følelser er lov, og ofte viktig å kjenne på, men det betyr ikke at alt av handlinger er lov.

Jeg tror det er viktig at du finner noen du kan snakke med om det du føler. Om de du har forsøkt å snakke med ikke forstår, forsøk igjen eller finn noen andre.

Du har helt rett til å være sint, og det er en viktig følelse du kjenner på, som det er viktig at du jobber med. Selv etter at mobbingen er over, og når ting går bedre.

Noen ganger er det nettopp da følelsene kommer. For når du er midt i en krisesituasjon, som det å oppleve pågående mobbing er, så er det ikke alltid rom eller mulighet til å kjenne på alle følelsene.

Da kommer de og henter deg inn etterpå, og da har du lov til og trenger det rommet til å kunne snakke med noen om det.

Det handler om bearbeiding og å plassere uretten der den hører hjemme. Det du nå kjenner på er at det som har skjedd fremdeles pågår, for det er ting i deg som ikke er ferdig med det.

Det kan handle om flere ting, og det er viktig å få kjenne på og snakke om for å komme videre. Vi må gjennom opplevelsene våre skikkelig, ikke bare hoppe videre over dem fordi de teknisk sett er over.

Jeg foreslår at du snakker med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom. Kanskje finnes det også hjelpelinjer for de som har opplevd mobbing eller noen andre ressurser i bydel eller kommune der du er?

Hvis du ikke får snakket om og kjent etter på hva du egentlig tenker og føler her tror jeg fort du kan bli bitter, eller fortsette å tenke at “alle” er mot deg, eller at “hele” skolesystemet er ødelagt.

Det er veldig sjeldent sånn at absolutt alt eller absolutt alle gjør noe galt eller fungerer feil. Når vi begynner å tenke sånn, så er det ofte fordi vi reagerer ut i fra følelser.

Det er helt lov å få alle slagt tanker, men forsøk å minn deg selv på at du også er veldig sint og at det fort kan påvirke tankene dine.

Det er aldri sånn at “alle” er mot deg, eller “ingen” forstår deg, eller “alt” er håpløst.

Du kan få de tankene og du har sinte og vonde følelser, men alt du får av tanker er ikke sannheter.

Oppsummert tror jeg ikke dette handler om at du må dempe sinnet ditt, først og fremst, jeg tror det handler om at du må jobbe med sinnet ditt for å finne ut av hvordan du kan legge det som har skjedd bak deg og ikke bli bitter eller kjip mot de rundt deg.

Det er naturlig at du er sint, og det kan være en fornuftig følelse som du trenger å ha, men du må også finne ut hvordan du skal leve videre etter sinnet.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 9.10.2026