Føler meg valgt bort i vennskap

Gutt, 18

Hei. Jeg er en sosial gutt som ikke har noe problem med å bli kjent med folk. Problemet er at når vi blir venner føler jeg at jeg stadig blir valgt bort eller blir et andrevalg. Jeg prøver å ta initiativ til å finne på ting, og noen ganger funker det, men i 2/3 tilfeller ender vennene mine opp med å gjøre andre ting. Jeg har ved tidligere vennskap der jeg har hatt samme problem prøvd å kutte kontakten for å se hvordan de responderer på det, men ender bare opp med å miste kontakt. Jeg trøster meg med at VGS snart er over og at det egentlig ikke har noe å si, men jeg skjønner ikke hva som er så galt eller kjedelig med meg.

Svar

Hei,

Så fint at du tar kontakt. Aller først vil jeg si at det er ingenting galt med deg. Det du beskriver er det mange som kan kjenne seg igjen i: det å være med i gjengen, men likevel føle seg litt utenfor. Det kan gjøre noe med selvfølelsen, og det er ikke så rart at man lurer på om det er noe galt - men det er det ikke.

Du virker som en type som både byr på deg selv og tar initiativ – det er gode egenskaper! Selv om andre ikke alltid responderer på det, handler det ofte mer om dem enn om deg. Det er mange som ikke er gode på å følge opp initiativ, uten at det betyr at de ikke liker deg. Men når dette skjer gang på gang, er det naturlig at du begynner å føle deg valgt bort.

Det er lett å tenke at "det er noe galt med meg, siden disse vennene ikke prioriterer meg". Derfor er det viktig å trene seg på å ikke legge all verdien din i hvordan noen venner responderer. Det handler som regel om mye annet som ikke matcher som tid og sted. Dette er ting som også kan endre seg over tid.

Det at du er sosial og initiativrik er egenskaper som kommer til å bety masse i nye miljøer – enten det er studier, jobb eller noe helt annet. Hvis du kjenner at dette går veldig inn på deg, og at det påvirker selvfølelsen din, kan det være lurt å snakke med noen om det. Det kan f.eks. være helsesykepleier på skolen eller på Helsestasjon for unge der du bor. Du kan også snakke med foreldrene dine, eller noen andre i familien din du er trygg på. Kanskje de kan fortelle deg om liknende erfaringer. Du trenger uansett ikke å bære alt dette alene.

Håper dette var til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler og hjelpetjenester du kan ta en titt på.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no

Besvart: 8.6.2025