Hopp til hovedinnholdet
Jente 13 år
 

Spørsmål
hallo. : )
jeg er en jente på 13 .
jeg liker siden deres VELDIG godt . å har spurt om noen spørsmål før ..
Å jeg synnes det er veldig deilig å kunne snakke ut på den måten .
Jeg kan snakke med mamma også, men det blir ikke det samme ..
Men jeg har liksom et spørsmål til dere . det er ikke akkurat et spørsmål men jajja..
Det er det at , jeg har hatt utrolig vanskelige perioder i livet . skillsmisse 2 ganger .
Å mye mye mer . advkoter og flytting og rettsaker og barnetvernet . osv .
det har ikke vært så lett .. Å jeg føler at jg blir skikkelig fort sjalu .
Jg har fått meg en bestevenn som betyr så utrolig mye . jeg hvet liksom ikke hva jeg kunne gjort uten henne .. hun hjelper meg å sånt . men hverfall før vis jeg så henne "leke" eller noe sånt med en annen jente så ble jg skikkelig sjalu . jeg er liksom veldig redd for at ikke jeg kan være hennes lenger fordi hun betyr så utrolig mye . nå er det litt bedre . nå liker henne ikke den personen lenger . så har jeg en helt fantastisk kusine ! hun har også gått gjennom mye .
VELDIG mye , så vi har god kontakt men hun bor 8timer unna .. jeg er så glaa jeg har dem . det er dem som betyr mest for meg . å jeg veet ikke hva jeg kunne gjort uten dem .
men jaa , jeg merker at jeg innimellom er deppa . jeg veet ikke hvorfor om det er det med alt det som har skjedd i livet mitt osv . men jeg merker det selv , at jeg noen ganger kan være skikkelig deppa .. det er vanskelig , det har skjedd spesielt mye det siste året den andre skillsmissen og barnetvernet . osv . jeg jobber ikke bra på skolen . alt går liksom til helvette .. det føles sånn av og til . jeg begynner å gråte . å tenker på mye . gamle ting .
det er vanskelig . veldig vanskelig . snakker litt med broren min men jeg flytta fra han til mamma . så ser han bare annen hver helg . å han hjelper meg mye . vi snakker oftest på msn . men det hjelper . bestevennina prøver å hjelpe til .. men jeg trur ikke hun skjønner helt . hun hjalp meg på den andre skillsmissen å støtter meg osv . men det var med engang det skjedde . fordi jeg hadde halv søsken . å stefaren min var som en pappa for meg . vi hadde bodd sammen i 8år . å jeg trur ikke bestevennina skjønner det liksom . så da jeg sier til henne at jeg gråter å har det vanskelig osv . så trur jeg ikke hun skjønner det liksom .
det er bare kusina mi som skjønner meg , hun har jo godt gjennom mye henne og . sa da skjønner jeg det . men jeg trur jeg snart depper helt av . det er vanskelig .
kan dere hjelpe meg ? . jeg trenger det virkelig . så har jeg noe annet.. jeg biter huden rundt neglene klarer ikke å slutte . å begynnte med det etter at alt skjedde .. kan det være derfor . fordi jeg har det vanskelig osv . ? værsåsnill . jeg trenger hjelp ! ..
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Forstår at du har det litt tøft i livet ditt.  Når man opplever skilsmisser så er jo det noe som er ganske opprivende og som påvirker hverdagen.  -Og det er jo ikke slik at alt går over med det samme heller, men det kan være litt slitsomt en god stund.  -Man kan da både bli mer sårbar, mer redd for at vennskap ikka skal holde eller vâr for avvisning, og det kan også gjøre at man føler seg mer trist og deppa enn man kanskje hadde gjort ellers.  Dårlig konsentrasjon og interesse kan bli en konsekvens.

Det er ikke så enkelt for venner å forstå at dette påvirker en over tid og at sorgen varer.  Venner er ofte veldig støttende i starten, men i deres hode vender jo snart hverdagen tilbake, og de behandler deg som før.  -Det tenker jeg både er helt naturlig og kanskje også litt bra, for det kan jo være godt å få lov til å bare være vanlige seg sammen med venner også.

-Men da kan det jo være godt å heller ha noen andre å prate med om det som føles litt ekstra vanskelig.  -Da vil man også greie å ha mer å gi som "vanlige seg" i venneforhold.

Det er kjempebra at du prater med mammaen din.  Jeg tenker at det nok kanskje også kan være OK å prate litt med en annen støttespiller og få litt støtte og veiledning.  Helsesøster kan for eksempel være en person å ta en prat med.

Det at du biter på huden rundt neglene, er jo en slags uvane.  Hva som har gjort at du har startet med det, vet jeg ikke, men jeg syns det høres fornuftig ut å jobbe med å slutte med det.  Dette kan du kanskje også prate med helsesøster om.

Alle slike vaner/uvaner som man har som ikke er særlig hensiktsmessige, kan man greie å slutte med.  -Når man skal slutte med noe, er det aller viktigste man gjør å BESTEMME seg for at man vil slutte, og så må man legge en plan som man deretter jobber for å følge.  -I dette kan det også være nyttig å ha litt støtte.

Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Hva vet du om samer?

Hvor finner du senter for samiske studier?