Hopp til hovedinnholdet

Jente, 15, sliter sosialt og synes ting er vanskelig.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei. Får det første vil jeg bare si at jeg håper på svar og at dere leser alt jeg har skrevet her, fordi det er bare her jeg har tørt å spørre om hjelp. Jeg er ei jente på 15 år som sliter sosialt. Jeg skal begynne på en ny skole, fordi jeg ikke trivdes på den gamle skolen. Jeg skal begynne på en ny skole om noen få uker og jeg har egentlig lyst å nekte å gå på skolen når den tiden kommer. Gruer meg så sinnsykt mye å begynne på den nye skolen. Jeg har bare 4 venner og de ser jeg ikke hverdag heler. Føler meg en del ensom også når jeg ihvertfall bare er hjemme helt alene mens foreldrene mine alltid er på jobb eller andre steder. Jeg har heler aldri ville tatt imot hjelp, fordi jeg har aldri trodd at det vil hjelpe. Jeg er på BUP nå, men det er a.n.g hvilken skole jeg skal begynne på og de har allerede funnet ut hvilken skole jeg skal begynne på, men den skolen vil ikke jeg gå på. De vet ikke at jeg sliter sosialt og jeg er veldig redd får å møte nye mennesker. Jeg for masse press fra foreldrene mine noe som gjør at jeg ikke vil bo hos de lengere. Jeg har skjult hva jeg føler foran foreldrene og vennene mine, men nå gidder jeg ikke det mer. Jeg har aldri skjønt hvorfor jeg skal leve når vennene mine er flau over meg av en grunn som ikke jeg vet om og foreldrene mine bare er opptatt av andre ting som å f.eks ikke ha tid til å være med meg. Jeg har lyst å få hjelp på en eller annen måte, men jeg er en person som er redd for å ta imot hjelp og vet heler ikke hvordan. Jeg har lyst til å være som de alle andre, men jeg er en helt spesiell person på en rar måte. Jeg er dårlig i alle fag, fordi jeg sliter med å huske og lære ting. Jeg har veldig dårlig selvtillit og jeg har prøvd å få bedre selvtillit, men for det bare ikke til. Som sagt håper jeg å få svar fra dere, fordi det er her jeg bare tørr å spørre om hjelp.

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Jeg synes det er flott at du skriver til ung.no. Jeg er lei for at det har tatt sånn tid å få svar.

Jeg forstår, ut ifra det du skriver at du synes ting er vanskelig. Og det virker kanskje problematisk, for ikke å si nærmest umulig for deg å se hvordan ting skal bli bedre ved å snakke med noen?! Jeg kan skjønne at det er lett å tenke sånn, og tenke at det er sånn det er. Men jeg tror, og har erfaring fra at det kan være annerledes, heldigvis! Men det krever (dessverre) relativt mye av deg.... Og det skjer ikke over natta!

Er det ingen av vennene dine eller noen andre som vet hvordan du har det?Du sier at du er på BUP. Men at det er for å bytte skole? Hvorfor er BUP involvert i det? Du er vel henvist dit for en annen grunn?! Har du gått dit lenge? Liker du behandleren din? Kan du fortelle han eller hun om hvordan du har det? Hva er grunnen til at du ikke har gjort det i så fall?

Ofte kan det være en ide å starte litt i det små og begynne med å fortelle små ting, som ikke nødvendigvis betyr så mye. På den måten ser du hvordan den du forteller det til reagerer og hvordan den handler på det den får høre. Kan hende du kan fortelle den samme tingen til flere ulike for å se reaksjonene. Også kan du "utvide" det du sier litt og litt for å sjekke reaksjonene og vite at den du snakker med kan "tåle" det du sier. Det er en ganske naturlig ting å gå fram på denne måte når man er usikker. Du får testet ut den du snakker med, og du kan bli tryggere i deg selv og situasjonen du er i. På den måten utfordrer du også deg selv i trygge omgivelser, og etter hvert kan du kanskje ta med deg denne tryggheten ut i "verden".

Du sier også at du ikke har lyst til å bytte skole. Da ville jeg heller ikke ha gjort det! Hva "tjener" du på det tenker du? Den eller de som har bestemt at du skal gjøre det har sannsynligvis tenkt at det kan være gunstig for det på noe vis. Er du enig i denne argumentasjonen? Tør du si ifra at du ikke ønsker å bytte skole? Hvilken skole går vennene dine på da? Samme som deg? Da er jo det et godt argument for å bli der du er!  

Jeg forstår godt at det høres overveldende kanskje. For ikke å snakke om vanskelig, skummelt, ubehagelig og en hel del andre følelser som kan kreve mye av deg. Men jeg er overbevist om at det er verdt det! Jeg ønsker deg masse lykke til og håper at du tør åpne deg opp, slippe noen inn og på sikt få det bedre med deg selv.

Hilsen

Camilla (helsesøster)

i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Vanskelig å få nye venner? Ta det første steget!

Skoleelever sitter på en benk (colourbox.com)

Hva gjør man når man kommer til et helt nytt sted, uten venner, der alt er nytt? Venter du på at noen skal kontakte deg, eller gjør du en innsats for å få venner selv? Les hva ungdommer selv mener!

Les mer

Kaos i hodet og følelser som koker?

Frustrert og lei gutt (colourbox.com)

Ro deg ned og skaff deg oversikt over situasjonen. Lær deg litt "psykologisk førstehjelp" og bruk hjelpehånden for å rydde i tankene.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Helse og sosial på skolen
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om helse og sosial på skolen