Mamma er aldri fornøyd med meg

Takk for at du skriver til oss! Det du skriver berører meg - jeg forstår at akkurat nå er det vanskelig å være deg. Jeg vil tro at det er ekstra krevende når ting er vanskelig både hjemme med mamma, og på skolen der du opplever både mobbing og å streve med press og karakterer. Da har du få steder å være trygg og rolig og glad. Og det trenger alle mennesker å få være! Jeg vil tro at du kjenner deg mye ensom? Ensomhetsfølelsen kommer lett om man ikke føler seg forstått eller støttet.  

Det er fint at du skriver inn til oss! Det får meg til å tro at du ønsker at ting skal være annerledes. Og når man ønsker det, betyr det at man har håp. Hold fast på det håpet! Det kommer ikke til å være vanskelig for alltid. Livet går opp og ned og du vil oppleve gode dager og tider der du føler deg sterkere og har det bedre med folk rundt deg. Men for å komme ut av dårlige mønstre og for å få det bedre, må man ta grep. Og få hjelp. Og det gjør du nå! 

Det første jeg syns du bør gjøre er å snakke med noen du kan stole på, som kan hjelpe deg å snakke med mamma. Man må snakke med noen når det er vanskelig, man er ikke en skuffelse om man gjør det. Man er modig! Ingen kan klare å løse problemer alene. Mennesker trenger hverandre!! Så ikke vær redd for å si til noen om det du opplever nå. På skolen du går på jobber det en helsesøster. Kan du ta kontakt med henne, tror du? Helsesøster er vant til å snakke med ungdommer om vanskelige ting og om familieproblemer. Hun har taushetsplikt. Hun kan hjelpe deg å finne ut hvordan du kan få sagt ifra til mamma om de tingene som er vanskelig hjemme.

Ut ifra dine beskrivelser virker det vanskelig for mamma å forstå deg. Det kan være mange grunner til dette. Kanskje strever mamma med noe i sitt "voksenliv" som gjør at hun ikke har overskudd til å hjelpe og støtte deg. Kanskje tror hun at rådene og kommentarene hun kommer med virker som god oppdragelse og at hun egentlig mener det vel? Men hun tar feil. Det virker som mamma ikke klarer å sette seg inn i din situasjon og se hvordan ting ser ut fra ditt perspektiv. Du skriver at hun får deg til å føle deg som en skuffelse. Det er en vond følelse! Det kan være lurt at du får hjelp av en annen voksen som kan prate med henne om disse tingene. Det er mamma som trenger veiledning i forhold til det å være forelder. Det er ikke deg det er noe galt med. Det er ikke karakterene som sier noe om hvor godt menneske man er. Og de fleste har i løpet av livet opplevd å få "hjernteppe". Det er ikke uvanlig. En helt vanlig reaksjon når man kommer under press. 

Som sagt tror jeg det er et fint sted å starte med å gå til helsesøster. Hun kan snakke med og støtte deg. Og hun kan invitere mamma inn til en prat etterhvert når du er klar for det. I tillegg er det viktig at om hun får vite om mobbingen - for INGEN barn skal behøve å oppleve mobbing på skolen. Mobbing er ulovlig og det er svært ødeleggende for den som opplever det. Mobbing må stoppes og det er viktig at du sier ifra at det skjer med deg. 

Du skriver at du vurderer selvmord. Det får meg til å forstå at det er veldig, veldig vanskelig nå. Men jeg vil råde deg å bruke mindre tid på å tenke på selvmord som et alternativ og mer tid til å finne grunner til å fortsette med livet! Det kan hende at du en dag om et år eller fem år liker livet ditt akkurat som det er - at ting har endret seg fordi du har sagt ifra til noen og forsøkt å gjøre noe med det som er vanskelig. Tenk etter - hvilke ting ser du frem til, hva håper du på? Hva drømmer du om, hva er viktig for deg og hva ville du gjøre om forholdene rundt deg ble bedre? 

Disse hjelpsomme tankene er også inni oss, men de gjemmer seg når vi er veldig lei oss. Kanskje kommer du til et punkt der du klarer å finne dem igjen. Men du må snakke med noen. Jeg legger ved et par artikler som gir flere tips til hva man kan gjøre når livet blir vanskelig. Jeg ønsker deg lykke til, husk -ting kan bli bedre!

Jeg ønsker deg alt godt. Du er verdifull!