Jeg føler jeg har mistet all motivasjon

For det første ros deg selv for at du har sendt inn spørsmål til oss og for at du gjerne ønsker å få det bedre med deg selv, og egen skolehverdag. Det er som regel første steg. Jeg kan godt forstå at du er sliten og lei. Det er mye press på skolen og når man har høye krav til seg selv, som det virker at du har, da er det ofte ekstra slitsomt. 

Når det gjelder de siste prøvene du har hatt så er det sjeldent at man gjør det så "dårlig" som man er redd for. Ofte så går det ganske bra, hvis ikke så får man ofte en mulighet til å gjøre det bedre neste gang.

Jeg tenker at det første du bør gjøre er å ta kontakt med helsesykepleier på skolen eller rådgiveren. De kan hjelpe deg. Hva med å gjøre det imorgen? Da har du muligheten til å få den støtten og eventuelt oppfølgingen du har krav på.

De kan også snakke med lærerne dine for deg hvis du ikke ønsker det selv. Det kan ofte også føles godt å snakke med familie eller venner om det, eller fastlegen din kan være til hjelp også. 

Når det gjelder utfordringene du opplever så har jeg følgende spørsmål:

Jeg tenker at det kan være fint å få en oversikt over hvilke situasjoner, oppgaver, prøver eller eventuelt fag dette gjelder?

Er det alle fag eller de du føler at du mestrer mindre? Har du opplevd dette før, eller er det nytt? Var det eventuelt noe du gjorde da for å få det bedre, eller trenger du nye verktøy?

Vi har noen artikler her på ung som er relevante til hva du forteller om. Legger ved disse under, anbefaler deg å lese de altså!

Jeg tenker at mye av det du skriver om her kan kanskje bli koblet til bekymringer om nåtid, og også om framtid. Og at som du selv skriver så handler det en del om skolehverdag, og motivasjon. 

Når det gjelder bekymringer så starter de ofte med negative tanker som kobler seg sammen til lange tankerekker. Disse negative tankene er ofte litt overdrevne og urealistiske. Det kan hjelpe å prøve å finne litt mer ut av disse tankene og sortere litt i dem.

Du kan for eksempel spørre deg selv: Hva er det verste som kan skje? Er det sannsynlig At det jeg er redd for vil skje? Du kan også spørre deg om det finnes andre alternative tanker. Hvis du merker deg de negative tankene, kan du trene på å finne mer positive og realistiske tanker. 

Hvis bekymringene tar overhånd, kan du også prøve å spørre deg selv: "Er det til hjelp å bekymre seg?" eller "Er disse tankene nyttige for meg?"

Det å oppleve angst over noe er virkelig, i form av opplevelse. - Men det man er redd for trenger ikke alltid å være virkeligheten. 

Selv om man ikke alltid vet det før man får oppleve det, så pleier ting ofte å ordne seg, og mange gode ting kan også skje. Hvis ting ikke går så bra i perioder, så finnes det også hjelp og støtte å få på veien hvis man trenger det, så du er ikke alene. 

Les artiklene og ta ett steg av gangen. Se framover og tenk på noe som er motiverende for deg og som du da kan gjøre når du har nådd målet ditt. Alt godt :)