Hopp til hovedinnholdet

Hva kan jeg snakke med klassekamerater og andre om?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Sikkert mange mennesker som har det sånn. Altså, når jeg er blant folk, som i klassen, har jeg veldig lyst til å prate med noen av dem. Men saken er at jeg ikke har peiling i det hele tatt om hva jeg skal si! Kan jo si sånn som; halla, åssen går det? Men hva etter det?? Når han har svart, jo går bra det. Han spør meg det og jeg svarer det samme. Men hva etter det? Blir liksom så flaut, hvis det blir taust. Jeg hater det. Mens alle andre står og prater så de blir blå, sitter jeg der. Har ingen ting å si! Sliter ikke med å ta kontakt og omgås folk, men hvis jeg prøver å starte å prate, så føler jeg at nå er det om å gjøre å komme ut av det så fort som mulig, før det blir pinlig og flaut. Da har jeg sagt et par ord i dag også, og synes bare det er bra. Men på ingen måter bra nok! Jeg vil prate som om det falt seg helt naturlig for meg, uten at jeg må bryte samtalen før jeg går tom for samtaleemner. Jeg rekker nesten aldri opp hånda i timene heller, og jeg er absolutt ikke redd for å snakke, eller å si noe som er feil. Tenk deg situasjonen at jeg er i gymgarderoben. Så går alle andre unnatt meg og en til, og jeg blir på en måte nødt til å prate med han siste, siden det bare er oss to der. For sånn er det alltid! Er vi en gruppe folk, så er jeg alltid den tause av dem. For jeg vet ikke hva jeg skal si. Til og med med min nærmeste familie har jeg det slik. Onkelen og tanten min bor rett over veien på den andre siden av gaten. De er våre nærmeste naboer, og jeg kjenner dem så absolutt ikke så mye som vanlige folk kjenner sin nærmeste familie. Nå i dag, i julen så er jo søskenbarnene mine der også. Vi stakk jo opp en tur, men jeg gidder nesten ikke det heller fordi jeg bare sitter der helt taus og bare hører på de andre ha det gøy og snakker. Jeg har ALDRI noe fornuftig å si, men jeg har så lyst å snakke. Men jeg er jo nesten aldri på besøk der, så det kan være en grunn. Men jeg har 3 jentevenner som jeg er meg selv med. Som jeg snakker helt normalt med, som jeg har mye til felles med. Kanskje det har noe med hva man har til felles. De kan jeg snakke lenge med. Alle tror at jeg er den lille, beskjedne lille gutten som aldri tør å si et ord, men jeg har så absolutt flere sider. Når jeg er med mine 3 beste venner så er jeg gal, hyper og snakker masse. Jeg er et helt annet menneske enn med andre folk. Men jeg har ikke vist denne siden av meg til noen andre, men det er det også jeg trenger hjelp til av dere. Hvordan kan jeg vise alle sidene av meg til de andre i klassen og folk på skolen? Jeg HATER denne siden av meg selv når jeg er helt stille, rolig og sjenert! Hvordan skal jeg bli mer pratsom av meg og vise begge sidene av meg? Takk

SVAR

Besvart 01.01.2013 18:50:56
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Hva skal vi snakke om?

Er du redd for pinlig stillhet? Gruer du deg til daten fordi du ikke vet hva du skal snakke om? Ungdomsjournalist Hege har gode tips til deg.

 

Les mer
account_circle