Hopp til hovedinnholdet

Jeg er en av mange jenter som tenker på vekt og utseende og sånn 24/7. kan dere hjelpe meg?

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei! Jeg trenger hjelp og støtte,og jeg håper noen vil svare meg! Jeg er en av mange jenter som tenker på vekt og utseende og sånn 24/7. Jeg har det helt jævelig for å si det sånt. Inni meg hvertfal, ingen legger merke til det, kanskje like godt. Det har seg sånn da, at jeg har så fryktelig. Jeg er så deprimert at jeg kutter meg. Hele venstre armen min er full av ekle små og store kutt. Får sikkert arr for livet, men det er den eneste måten jeg føler meg "verdt noe". Jeg liker følelsen, følelsen av at det er noe jeg kan, så de tynne og pene "modelljentene" aldri ville ha turt. Jeg er ganske tykk,veier ca. 54 kg og er 164 (13 år). Jeg vet at det er "normalt" men magen min stikker så sykt mye ut! Jeg har et sånn dritt ansikt, har veldig breie kjever, og et syyyyk rundt ansikt!:( Jeg bruker briller, har kviser, potet nese og hater meg selv. Kvisene er det blitt bedre med, men jeg føler meg likevell som en stor ekkel flodhest, eller slask. Har ingen venner, alle er for "gode" for meg. Har prøvd å slanke med siden 6.klasse, ingenting virker. Har prøvd å få anoreksi, men det ender bare med at jeg sprekker og spiser som en hest. Da stikker magen ut som om jeg var gravid, og da kutter jeg meg ekstra mye, har enda verre selvtilitt, og gråter meg i søvn. Det siste gjør jeg hver kveld uansett, jeg er ikke verdt noe, ingen liker meg, jeg burde aldri vært født. Allt jeg ønsker er bare å gå ned noen kilo, får det ikke til har prøvd så mye, og alt ender bare med at ting blir verre! :( Hadde ønsket at du/dere kunne hjelpe meg. Jeg har bare så lyst til å være som alle de andre pene jentene i klassen. Jeg har så lyst til å ha et liv. Mange av de pene jentene i klassen kan bare velge hvem de vil være sammen med, guttene går med på hva som helst, bare de er pene og tynne, sånn er det i min klasse hvertfal. Jeg har aldri vært sammen med noen, ingen gutter(eller jenter) snakker med meg heller. Overser meg, baksnakker meg ikke, men det er som om de ikke vil se på meg engang, jeg er for stygg. Jeg trenger hjelp og råd. Vil ikke leve slik. Jeg vil være lykkelig, det har jeg ikke vært siden 6.klasse. Men jeg har ikke lyst å snakke med helsesøster, eller foreldre, jeg er sykt sjenert, så jeg hadde håpet på hjelp her ifra. Det hadde betydd mye for meg. Har du er trening/matplan til meg? Takk på forhånd, det føles godt å dele mine sorger med noen.... Hilsen den triste jenta Anette...

SVAR

Besvart 18.12.2010 22:22:36
account_circle