Sliter med sosial angst og har ingen venner.

Det du beskriver ligner litt på sånn som det er vanlig å ha det for personer som sliter med sosial angst. For å finne ut hva som er årsaken til problemene dine, er det nødvendig at du oppsøker fastlegen din. Hvem som er fastlegen din finner du ut på denne linken www.helfo.no. Jeg kan her gi en generell beskrivelse av hvordan det kan være å ha sosial angst. Og så kan du selv vurdere om du kjenner deg igjen i noe av dette.

Sosial angst kjennes i kroppen omtrent som all annen nervøsitet (tørr i munnen, urolig mage, hjertebank, svetting, tanker som flakker fra den ene katastrofetanken til den andre osv...). Det som er spesielt med denne typen angst, er hvilke situasjoner angsten utløses i og hvilke ledsagende katastrofetanker som får angsten til å øke inni kroppen. Det er det sosiale møtepunkt hvor man risikerer å bli negativt vurdert av andre, som først tenner slik angst. Alle mennesker blir litt nervøse i slike møtepunkt. Det er f.eks normalt å få hjertebank og munntørrhet osv hvis man skal forsøke å ta ordet i en diskusjon hvor man ikke er hundre prosent trygg på de andre deltakerne. Men det som er spesielt med de som lider av sosial fobi, er at de ledsagende katastrofetankene som oppstår sammen med de første spede tegn til murrende angst, ikke går over, men øker på og er overdrevne og urealistiske; dvs fantasiforestillinger om at man skjelver som en flaggstang i orkan eller er så rød som en tomat eller at man på annen måte har lagd tidenes skandale og dummet seg ut for resten av livet når man i virkeligheten bare har vist helt normal nervøsitet slik alle gjør når de skal forsøke å driste seg til å ta ordet i en forsamling. Når man har sosial angst er det vanlig å være veldig bekymret for at man ikke skal klare å si noe interessant i en samtale eller at man ikke skal klare og snakke i det hele tatt. Angsten gjør at man tror at andre synes at man er dum og uinteressant.

Begynner man å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer man angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte granskende blikk neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten for å dumme seg ut. For enkelte blir dette et SÅ stort handikap at man ikke kommer seg ut av døra, ikke tør å ta telefonen, ikke tør og ta bussen og dette kan utvikle seg til at man til slutt ikke kommer seg ut av huset.

Jeg tror at du at du trenger hjelp for å komme ut av angstproblemene. Dette er for vanskelig for til at du skal slite med det alene. Jeg er sikker på at du kan få det lettere i dagliglivet ditt og mestre angsten din på en bedre måte hvis du oppsøker psykologhjelp. For å komme til psykolog trenger du henvisning fra fastlegen din. Snakk derfor med fastlegen din om det du sliter med av angst på skolen og vis gjerne legen din det du har skrevet her til oss i UNG.no. Du kan også snakke med helsesøster på skolen der du går. Både helsesøster og legen din kan hjelpe deg med konkrete råd om hvordan du kan gå fram for å etablere nye vennskap.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tror du kan ha god nytte av å kikke litt på.