Hvorfor mener foreldre at det ikke er bra å spille?

Dette er en veldig komplisert problemstilling som mange synes mye forskjellig om og som det har blitt forsket mye på. 

En av de mest kjente teoriene kalles for mediepanikk-teorien. Når samfunnet endrer seg kommer det både gode og dårlige ting ut av det. For mennesker er det veldig vanlig å tenke at den nyeste oppfinnelsen vi har, sannsynligvis er den som har gitt oss alt det dårlige. Dette går altså ut på at mennesker har en frykt for det nye og ukjente, og legger skylden for samfunnsproblemer på dette. Før har de vært tegneserier, film og rock-musikk som har fått skylden, mens i dag så er det spill som er syndebukken.

På 70 og 80-tallet var man redd for spill fordi det koster mynter å spille de på arkademaskiner. Frykten gikk da ut på at man var redd for at barn og unge skulle bli lommetyver for å få råd til å spille mer. Etter hvert når det kom voldelige spill så gikk bekymringen over til voldspåvirkning. Dette er fremdeles en av de store fryktene knyttet til spill og det har blitt forsket mye på dette. Problemet er at forskningen på dette ikke har noen klare svar. Derfor er det veldig vanskelig å gi et fasitsvar på om spill gjør at man blir aggressiv eller ikke.

Hvis man ser på spill på overflaten så handler veldig mange av de om at man skal gå rundt å drepe så mange som mulig. For mange oppleves som det mer kraftig fordi spilleren selv styrer spillet. Her er det også uenighet i forskningen. Noen mener at volden blir mer på avstand, overdrevet og humoristisk når man selv har kontroll, mens andre mener at spilleren blir mer påvirket fordi man faktisk er den som tar valgene.

I løpet av de siste 10-15 årene har mange foreldre begynt å bekymre seg mye over hvor mye tid barna bruker i spill. Dette er litt mer konkret enn frykten for voldsspill og går ut på at foreldre er redde for at barna skal gå glipp av skole, venner, idrett osv. Dette er ganske forståelig og en grei bekymring å ha, så lenge det ikke er helt overdrevent. Mange kan oppleve at de får kjeft etter å ha spilt 15 minutter, mens de kan se på en hel film uten at foreldre reagerer. Dette kan også ha med at spill av mange ses på som en aktivitet som ikke er noe særlig verdt og at tiden man bruker på det bare er bortkastet. Da er det ikke nødvendigvis snakk om at foreldre er bekymret over spill, men at de rett og slett ikke synes det er en aktivitet som man bør drive med. Da er det snakk om en kulturkonflikt, noe som er veldig vanlig at det er mellom ulike generasjoner.

Det er viktig å huske på at det alltid har vært og alltid kommer til å være sånn at foreldre bekymrer seg for sine barn. Dette er fordi de ønsker sine barns beste. Dagens foreldre bekymrer seg for dataspill, mens dere på din alder sikkert kommer til å bekymre dere for noe helt annet når dere er på samme alder. Det viktigste er at man snakker sammen om det og har en åpen dialog. 

Håper dette svarte på det du lurte på. 

Hilsen Medietilsynet i samarbeid med Ung.no