Hopp til hovedinnholdet

Jeg sliter med en del bekymringer og tanker, jeg føler meg innestengt og alene.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei Jeg vet ikke om dette var helt riktig kategori men. Jeg er ogsaa usikker paa hvor viktig dette sporsmaalet er, kanskje det bare er dilldall. Jeg tenker veldig mye, paa venner og familie, paa andre barn og hvordan andre oppfatter meg selv, og min familie. Jeg liker andres religioner og kulturer og synes det er spennende. Jeg har egentlig 2 problemer. 1. Jeg foler at mange ikke liker meg og synes jeg er rar. At jeg ofte prater for mye og er for sosial. Jeg liker ikke mote klaer og har min egen stil. Jeg er en saan sot liten type paa et hvis, bare at jeg ikke er redd for aa vaere sosial. Det 2. problemet mitt, og kanskje det storste er at naar jeg er alene om kveldene og egentlig litt paa dagene ogsaa, saa er jeg redd for at det er tyver eller no saant. Jeg bor i et ca. 100 aar gammelt hus som snirker litt, men ikke mye. Saa naar jeg sitter og gjor lekser f.eks. og det knirker, saa blir jeg livredd. Om kveldene saa liker jeg ikke aa gaa opp i annen etasje alene. Men det er egentlig ikke saa farlig naar jeg gaar opp med noen andre, eller tenker paa noe annet, fordi da er jeg opptatt med noe annet enn aa vaere redd. Jeg er redd for at jeg kanskje utvikler noe saann som at jeg blir redd for saa mye, men husker ikke hva den sykdommen heter. Hva er egentlig symtomene for dette. Jeg graater iblant litt ogsaa, og jeg vet ikke hvorfor. Kanskje fordi bestefaren min nylig fikk slag og oldemoren min dode, da fikk grand tanta mi sjokk, og mamma og alle er litt saann utafor og jeg synes saa syn paa dem, og vet ikke hvordan jeg skal hjelpe. Min veninne liker jeg, men iblant saa kansellerer hun moter og avtaler i siste liten eller hun sier noe som hun ikke holder. Jeg har tre fire bestevenner, som jeg er ganske mye sammen med, men selvom jeg snakker mye og er sosial, saa holder jeg tankene mine for meg selv. Kanskje det er derfor jeg tenker saa mye, fordi jeg ikke sier noe. Jeg tenker paa doden og at hva som skjer etter evigheten. Jeg hores kanskje ut som en saann skikkelig spirrituel person men det er jeg ikke. Jeg bare tenker. Jeg har liksom ingen aa snakke med om mine innerste tanker, og jeg er ganske sikker paa at jeg ikke klarer det. Men jeg klarer kanskje aa skrive det saann som dette, men jeg aksepterer ikke det av meg selv at jeg snakker eller tenker paa ting som angaar typiske tenaaringer. Jeg kan ikke faa meg selv til aa skrive det engang. Pubertet liksom. Maatte bare faa skrive ned tankene mine, og haaper jeg kan faa noen kommentarer fra noen uteforstaaende, for jeg foler meg liksom innestengt, at jeg er alene. Hilsen en forvirret person

SVAR

Besvart 24.01.2010 23:20:06
account_circle