Hopp til hovedinnholdet

 Jeg vil så innmari være en vanlig jente

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Etter at jeg begynte i 8 klasse har jeg hatt en del problemer. Jeg er en veldig sjenert jente, jeg har aldri hatt venner( eller snakket med noen i få minutter i klassen og så var det ferdig med det). Når jeg begynte i 8 klasse startet en 3 års lang periode med skulking. Jeg hadde lyst og være hjemme hele tiden, det var hundrevis av møter og barnevernet besøkte oss en del ganger, familien min ble veldig lei av all møtingen. Det ble mer skulking de 2 årene enn skoledager. I 10 klasse ble det bedre siden jeg fikk egen lærer og vi var bare i et rom alene uten andre elever og jeg fikk gå hjemm tidelig, og så ble det etterhvert vanlige skoletimer. Uansett så sa de at jeg skulle inn i klasserommet, noe som ble svært vanskelig for meg fordi jeg ikke hadde sett klassen min på mer en 2 år. Så begynte jeg å skulke litt igjen, jeg ville ikke møte noen av elevene. Jeg merket at ingen brydde seg om meg og jeg hadde som vanlig ingen venner. Det gikk nesten ikke 1 minutt uten at jeg så på klokken i timene. Noen ganger gikk jeg hjemm etter at 2 eller 3 timer hadde godt av skoletimene. Sånn var det i en lengre periode. Lærerne sa ingenting men jeg tror de merket det. Uansett, så ble det helvetes året også ferdig. Jeg ville da ta meg ett år fri fra videregående siden det ikke lenger var obligatorisk. Lærerne maste hele tiden og gjorde en plass klar for meg på helse og sosial. De maste så innmari at jeg sa ja, og når lappen kom, sa jeg nei. Så nå har 8 måneder gått og jeg sitter hjemme hele dagen og ser på tv på pc og gjør ingenting annet. Går nesten ikke ut, og når jeg gjør det er det med søstren min, ingen andre fordi jeg har ingen venner. Jeg er ikke sikker men jeg tror jeg har personlighetsforstyrelser. For jeg går nesten aldri ut, når jeg er i en folkemengde(noe som er veldig sjeldent) begynner jeg å svette og få panikk. Jeg er vant med å være helt alene. Når jeg er ute og noen kanskje kommer bort for å snakke, om det er lærer eller noen, så prøver jeg alt mulig for å unngå det for jeg klarer nesten ikke å snakke med noen, jeg vil så innmari være en vanlig jente som har venner og er sosial men jeg klarer bare ikke. Også har jeg en enda større problem. Familien min er fra Irak, jeg var bare 6 når jeg kom til Norge så jeg er vokst opp her. Men familien min har bygget hus der og sier vi skal flytte. Jeg ønsket veldig å flytte til Irak når skoleprobleme begynte men det var bare på grunn av å slippe skolen. Siden jeg har sluppet skolen nå og har roet meg ned, har jeg tenkt å begynne neste år, men familien min sier vi skal flytte, jeg vet det kommer til å bli helvete der. Jeg elsker mitt land Norge ikke et stygt og farlig land som Irak. Som om personlighetsproblemer ikke er nok er familien min strengt religiøse. Jeg får nesten ikke lov til å gå til sentrum alene(bare 2-3 minutter unna). Jeg får ikke lov til å velge min klesstil noe som er veldig viktig i min alder, selv om familien min er muslimer så hater jeg islam noe innmari. Nå sitter jeg bare her og vet ikke hva jeg skal gjøre, har selvmordstanker noen ganger, får nesten ikke sove om natten for jeg tenker på hva jeg skal gjøre og om hvor ensom jeg er. Og familien min tror ALT er perfekt for jeg sier ingenting om mine problemer, det vil hvertfall ikke hjelpe. Trenger gode råd, for snart klarer jeg ikke mer rett og slett.

SVAR

Besvart 20.02.2013 13:49:51
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Oversikt over gode hjelpetjenester

Her finner du oversikt over gode hjelpetjenester for deg som har det litt vanskelig for tiden, eller deg som har spørsmål om alt fra problemer hjemme, alkohol, kropp og helse, til verneplikt og førerkort.

 

Les mer
attach_file

Ensomhet og dårlig selvfølelse kan henge sammen

Du føler deg ensom. Tanker om at du ikke kan bli likt av noen kommer snikende. Du begynner å tro på dem. Du er igang med er den lave selvfølelsens vonde sirkel.

 

Les mer
account_circle