Spørsmål og svar

Sliter med noe som kan minne om en depresjon.

Jente, 18

Hei. Jeg har alltid vært en pliktoppfyllende jente som tjener mye penger gjennom deltidsjobb, får toppkarakterer, tilbringer tid med familien min og er mye sosial og populær. Jeg pleier å ha en travel hverdag og før har jeg egentlig mislikt å ikke ha noe å gjøre. Skole og jobb har pleid å gjort meg sliten, spesielt fordi jeg føler jeg må prestere best hele tiden. Men ikke som nå, Nå er ting endret. Jeg er sliten, og ikke sånn sliten som jeg har vært før, men mer utslitt. Jeg klarer ikke en gang å gå på tur, jeg tror jeg skal kollapse. Hjernen min fungerer ikke, jeg mister fokus i timene og når jeg kommer hjem får jeg ikke meg selv til å lese eller pugge. Før var det angsten for å feile som gjore at jeg tvang meg selv til å lese, men nå er det som at jeg ikke bryr meg. Jeg er sosial, men bare når jeg må. Jeg vil bare sove og vere i sengen. Orker ikke være med familie engang. Jeg sliter med å sove, mye mareritt om at jeg er mislykka. Men likevel får jeg ikke meg i gang. Hva gjør jeg?

Svar

Hei

Ut fra det du forteller om deg selv og det du sliter med tenker jeg at du kanskje sliter med en depresjon. Du forteller i hvert fall at du sliter med mange symptomer som er vanlig å ha i en depresjon. Jeg kan ikke diagnostisere deg her over nettet, men jeg skal gi deg noen råd for hvordan du selv kan jobbe med det depressive jeg tror du sliter med.

Men mitt hovedråd til deg er at du snakker med noen om det du sliter med. Bruk fastlegen din til samtaler og vis legen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Snakk gjerne også med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Depresjon stjeler energi, håp, og motivasjon og gjør det vanskelig å få gjort det en trenger å gjøre for å føle seg bedre. Men selv om å overvinne depresjon hverken er lett eller raskt gjort, er det langt i fra umulig.

Jeg skal forsøke å gi deg noen tips og teknikker for hvordan du kan komme ut av den depressive tilstanden.

Å komme ut av depresjonen krever handling, men å handle når man er deprimert er vanskelig ettersom energinivået i kroppen er så lavt. Viljestyrken man trenger for å sette i gang med konstruktive ting som kan løfte en ut av depresjonen er betraktelig redusert pga energimangel.

Bare tanken på å gjøre ting en burde gjøre for å føle seg bedre kan være utmattende. Det er det som er den negative spiralen ved depresjon; det lave energinivået gjør det vanskelig å handle og ta beslutninger, og mangelen på handling og beslutninger fører til at man mister enda mer energi. Dette mønsteret er det første som må brytes for å overvinne depresjonen.

Fysisk aktivitet i friluft som man blir sliten av kan trigge følelser i kroppen som videre kan gi energi. Selv om tanken på feks å måke snø, hogge ved, eller bære stein ikke kunne falle deg inn på nåværende tidspunkt, kan intensjonen bak en slik øvelse være å lure forsvarsmekanismene dine til å gi slipp på motstanden mot å få kjent på følelser det ubevisste lagrer på.

Gjør man en fysisk anstrengende utendørsaktivitet vil man legge merke til at kroppen ofte kommer til et punkt der slitenhet og fysiske utmattelse ofte omgjøres til opplagret frustrasjon, sinne, tristhet eller andre følelser. Dette er i denne konteksten en bra ting. Å fortsette med aktiviteten selv om følelsene strømmer på gjør at du tillater at følelsene makses ut. Dette vil føles lettende og energigivende i etterkant.

Deprimerte har mange dysfunksjonelle forsvarsmekanismer, tankemønstre, og antagelser om seg selv og verden som opprettholder depresjonen:

  • Alt-eller-ingenting tenkning: Deprimerte ser ofte på ting som sort eller hvitt. Tanker som at «ingenting nytter», «alt er håpløst», og «det kommer alltid til å være sånn» gjør en passiv og tiltaksløs.
  • Bekymringer: Dette er å dyrke worst-case scenarioer om hva fremtiden vil bringe. Bekymringer er hypotetiske tanker og derfor enda ikke en realitet.
  • Passivitet: Deprimerte gir ofte opp eller unngår situasjoner der de må ta ansvar for egen situasjon.
  • Mangel på selvhevdelse: Man unngår å si hva en vil og føler.
  • Perfeksjonisme: Hvis ikke ting går akkurat slik som den deprimerte vil kan det like gjerne være det samme.
  • Selvkritikk: Deprimerte hakker mye på seg selv og tviler på beslutninger de tar.
  • Offerrolle: Deprimerte tenker at de har lite de skulle sagt om hvordan livet utvikler seg. De har gitt opp å ta valg og prioriteringer.

Ofte har den deprimerte også en rekke andre forsvarsmekanismer som opprettholder depresjonen og den manglende energien. Det er nyttig å bli bevisst disse.

Depresjon gir alt en negativ spinn. Dette inkluderer hvordan man betrakter seg selv og andre, forholder seg til utfordringer og hendelser, samt hvilke forventninger man har til fremtiden. Man kommer ikke ut av denne negative spiralen kun ved å «tenke positivt».

En hovedoppgave er å trene seg til å observere tanker fremfor å både involvere seg med dem og la seg skremme av dem. Gratuler deg selv når du oppdager et destruktivt tankemønster, det gjør det lettere å bytte ut negativitet med balanserte og mer konstruktive tanker. Spør deg selv om du ville sagt det du sier til deg selv til en du var ansvarlig for å passe på. Hvis svaret på det er nei, er det en indikasjon på at du er for hard mot deg selv.

For å overvinne depresjonen er man nødt til å ta vare på seg selv. Dette inkluderer å sette av tid til ting du liker eller likte å gjøre. Skape sunne vaner ved å prioritere aktiviteter som gir en en følelse av mening og mestring.

Selv om man ikke kan tvinge seg selv til å ha det moro, kan en velge å gjøre ting som tidligere ga en glede og mening. Ta opp igjen en gammel hobby eller idrett du likte før, uttrykk deg kreativt gjennom musikk, kunst eller skriving, gå ut med venner på kafé, ut i naturen, eller på fotballkamp. Les en god bok, se en god film, ta et langt bad, hør på musikk, og gjør noe spontant framfor å ligge hjemme.

Isolasjon og ensomhet fører bare til at depresjonen blir verre. Derfor er det viktig å holde kontakten med andre selv om man er deprimert. Dette lyder lettere sagt enn gjort, ettersom det ligger i depresjonens natur å unngå og oppsøke andre for støtte og vennskap. Tanken på å ta kontakt med selv ens nærmeste familie og venner kan være skremmende. Det er lett å tenke at man er for utslitt til å sosialisere, eller at man kjenner på skyldfølelsen av å ha ignorert relasjonen i en lang periode. Likevel, minn deg selv på at dette er depresjonen som snakker. De som er glad i deg bryr seg om deg og ønsker å hjelpe. Selv om det for øyeblikket kjennes mest komfortabelt å sitte hjemme i sofaen alene, vil det bare føre til mer kverning på de samme negative tankene og forsterke depresjonen.

Jeg håper at du får bruk for noen av mine råd! Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Snakk med fasrlegen din og med helsesykepleier. Ønsker deg masse Lykke til videre!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 22.2.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål