Kommentarer fra pappa sårer meg - hva skal jeg gjøre?

Jente, 20

Hei, Snakker med min far i dag om at jeg ville ta over mobilabonnementet da jeg ønsket å ta ansvar for å betale dette selv. Ble fortalt at dette trengte jeg ikke å tenke på. Vi diskuterte frem og tilbake og min far sa til slutt at jeg måtte bruke pengene for kjøretime istedenfor. Jeg sa da at dette vil gå fint uansett. Så sa min far "fint? kjøretimer er dyrt, du har jo brukt mer enn 60 000!" Så retter pappa plutselig samtalen mot kjøretimene enn det jeg egentlig ville snakke om. "Jeg tror du må ha beroligende, jeg vet det er angsten" og "om du ikke er trafikksikker så er det ikke vits i å ta kjøretimer, det er bedre å heller være hjemme og tenke på hva du er usikker på". Dette var mine egne penger og å ta manuell +å ha ingen å kjøre med+ å være en treg lærer generelt gjør det ikke akkurat enkelt for meg. Det som er greia er at kommentarene sårte meg og det siste jeg fikk beskjed er "Jeg er trøtt" og samtalen om mobilabonnementet ble ikke noe av.... hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du ønsker å ta ansvar selv for dine utgifter og avtaler, som mobilabonnementet ditt. Jeg vil tro at det er godt å kjenne seg selvstendig når man har blitt 20 år.

Samtidig er det ikke alltid lett å slippe unna foreldres råd og formaninger selv om man har blitt voksen. Og nå står du midt oppe i et slikt dilemma. Når jeg leser det du skriver får jeg inntrykk av at du har strevd med angst, og at dette er noe faren din bekymrer seg over? Kanskje er det derfor han blir så kontrollerende og kritiserer/kommer med råd du ikke har bedt om. For når foreldre kritiserer eller sier sårende ting så handler det sjelden om at de faktisk vil såre barna sine. Det handler nok heller om at man har kommet i et dårlig spor når det gjelder kommunikasjon.

Det kan være at faren din er bekymret for deg - enten pga angsten, eller andre ting. Og da klarer han kanskje ikke å stole på at du vil finne gode løsninger på situasjonen rundt lappen. Og så klarer han ikke å snakke med deg på noen annen måte enn å kritisere valgene dine. Det er ganske vanlig at dette skjer, men det er ikke særlig hjelpsomt. Det er jo dine beskrivelser et eksempel på: når faren din retter fokus på kjøretimene fremfor mobilregningen, så føler du deg verken sett eller støttet.

Jeg vil anbefale deg å snakke med faren din når du har fått denne situasjonen litt på avstand. En gang dere begge er rolige, og har "hvilepuls". Du kan referere til samtalen dere hadde om mobilabonnement som plutselig handlet om lappen. Og så forteller du at du da ikke følte deg hørt av han fordi han styrte samtalen inn på noe annet som gjorde at det ble helt feil. Si videre at du trenger at han spør deg mer hva du ønsker og hva som er viktig for deg. Si at det er hyggelig at han bryr seg og vil det beste for deg men at du trenger å få styre i livet ditt selv og at du heller kan be om råd når du vil.

Videre vil jeg oppfordre deg til å fortsette å kjenne etter hva som er riktig for deg, og så følge det. Det er du som er sjefen i ditt liv, og det er helt lov å være uenig med foreldrene sine. Jeg håper faren din vil lytte til deg og at han forstår, dersom du tar opp hendelsen og setter ord på hva som er viktig for deg for at dere to skal ha et godt forhold.

Jeg har funnet frem til noen artikler om det å snakke med foreldre når det blir vanskeligheter i kommunikasjonen. Jeg håper du vil lese dem, da får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 16.10.2022