Hvorfor føler jeg meg så stygg og annerledes?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at det er vanskelig å være deg når du kjenner på de følelsene som du gjør. Det å føle seg annerledes i din alder er ikke lett da det viktigste av nesten alt er å være være lik de andre og ikke skille seg ut.

Når man har slike vonde og triste følelser inni seg så fikk du det kanskje litt bedre når du skrev til oss? Bare det å slippe tankene ut av hodet er for mange en god ting å gjøre. Skrive det ned på papiret, tenke igjennom det du skal skrive og kjenne etter inni deg om det du skriver føles rett. Som du ser så har du vært veldig flink til akkurat dette fordi du har beskrevet deg selv og din situasjon veldig godt. Det må du ta til deg!

Følelsene dine kan påvirke dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være sammen med deg, finn alle de grunnene du også hører andre synes er fint med deg. Da får du hjelp til å lete etter det fine og positive.

Synet (tanker) på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Som du ser så er det derfor fint om du klarer å tenke at det er grunner i livet som gjør at man av og til klarer å ha en fin dag, mens andre ganger har man ikke overskudd til det. Klarer du å finne en fin balanse i dette så har du kommet langt:) Du skriver at du sitter i rullestol og det har du kanskje ikke tenkt så mye på fram til nå. Men, igjen så kommer negative tanker bedre fram i ungdomsårene og alle de med noen ekstra vansker eller problemer blir liksom litt mer minnet på dette nå. Da kan det være godt å la seg selv være litt trist innimellom, men det bør ikke få prege hverdagen din.

Det er mange som synes at ungdomsskolen er en tøff overgang og sliter med å finne seg til rette. Dette er en tid da de fleste kjenner på en stor forandring, både i seg selv og på andre. Puberteten setter hormoner i sving, man kjenner seg mer usikker og vil prøve å være så lik andre som mulig. Plutselig så er det ikke lenger viktig at bare de nære vennene liker deg og setter pris på deg, men man prøver å bli likt, akseptert og forstått av så mange. Dette kan igjen gjøre deg mer usikker og stresset ved at du tenker mye på dette og bruker energien din på dette. Da blir også de ordene du har hørt ekstra vanskelig.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt.

Selv om dette er helt normalt så er det også stressende å være i denne "nye" tiden. Husk at det er jo ikke bare du som gjennomgår denne utviklingen, men vennene dine er også der. Det vil si at alle prøver å teste hverandre for å finne en ny måte å være på, som igjen gjør også de andre litt mer stresset og ulik den de egentlig var. Det er derfor at så mange kjenner på en tristhet over at de mister litt de vennene de hadde som små fordi man vokser fra hverandre.

Husk også at det er nok de færreste som er 13 år som føler seg så attraktiv som du skriver, det er heller ikke alle som har kommet i puberteten og det er slettes ikke alle som lever spennende liv og har noe å snakke om hele tiden. Det er kanskje bare noe du tenker inni deg, men prøver du å se rundt deg med litt nye øyne så vil du kanskje se at det er mange rundt deg som også er usikker på seg selv.

Tenker også at det er viktig at du får snakket med noen om hvordan du har det. Det å lære seg metoder der du skal finne ro og trygghet i deg selv blir viktig framover. Hvis ikke så kan igjen tankene dine bli en sannhet for deg og skape store følelser som tristhet, sinne osv. Helsesykepleier på skolen kan kanskje være en som kan heie litt ekstra på deg nå som du har det så tøft. Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at du fikk hjelp av svaret.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.