Hvordan skal jeg klare å finne meg kjæreste når jeg har diagnose?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Du er virkelig flinkt til å skrive ned hva som er vanskelig for deg og vennen din, og det er helt forståelig at dere kjenner dere så trist når dere ikke finner det dere har så lyst på, nemlig en kjæreste.

Det å finne seg en kjæreste er ikke så lett for alle. Når du tenker så mye på at dette er alt du ønsker deg så legger du sikkert veldig godt merke til alle rundt deg som har kjæreste. Men, sannheten er vel ikke at alle har en kjæreste. Det er mange som bruker år på å finne noen de endelig forelsker seg i, der det er gjensidig. Men, det er trist at du blir så lei deg når du ikke har fått noen kjæreste ennå.

Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok. Som du ser så er det derfor fint om du klarer å tenke at du har gjort veldig mye rett, men du må ta tiden til hjelp. Klarer du å finne en fin balanse i dette så har du kommet langt:)

Følelsene dine kan også påvirke dine tanker og er det vonde følelser så blir også tankene mange ganger veldig negative. Dette fører så igjen at du tenker flere og flere negative tanker og da har tankene lett for å bli en sannhet for deg. Men, husk at tanker er ikke en sannhet. Det er bare din tolkning av en situasjon eller en hendelse. Prøv derfor å være en liten detektiv i eget liv for å prøve å finne ut av hva din redsel egentlig handler om. Snu så tankene dine til også å tenke positive tanker. Det hjelper hjernen din med å unngå alle de negative tankene. Dette er en treningssak, men er veldig effektiv. Tenk mange grunner på hvorfor det er fint å være sammen med deg og gjøre ting som du er glad i å gjøre. Da får du hjelp til å lete etter det fine og positive.

Du skriver at dere har flere diagnoser og det trenger så absolutt ikke å være til hinder for dere. Men, det er ulikt hvor mye hver person sliter med sin diagnose. Noen kan ha vanskeligheter med å tolke andre mennesker, på godt og vondt. Da kan dette trenes på for å finne en balanse der du slipper å være så usikker på om det du gjør er riktig. Du har sikkert også mange rundt deg som du kan få hjelp hos hvis det er noe ved deg som virker litt "mye" eller "lite" i forhold til sosial forståelse. Kjenner du deg selv godt så vet du kanskje hva du kan jobbe med og du kan også trene deg på å si høyt hvis det er noe du er redd for at den du liker skal reagere på. Dette gjelder særlig de som har tiks og føler ubehag ved det. Klarer man å sette ord på dette, så vil det ikke være så skummelt for andre.

Mange synes at dette er litt vanskelig å gjøre selv og trenger noen som heier på sidelinjen. Snakk med noen du kjenner deg trygg på eller ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Der får du snakke om det du kjenner kan være vanskelig for deg, selv om du kanskje også tidligere har prøvd å snakke. Livet endrer seg så kanskje kan du nå få mer ut av slike samtaler enn det du har fått tidligere.

Heier masse på deg (og dere) og ønsker deg masse lykke til i din prosess til å finne deg ei du kan bli glad i.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.