Hvordan kan jeg hevde meg bedre og få bedre forståelse hos familien min?

Hei

Det er helt forståelig at du er lei av å være den som alltid stiller opp for andre. Det er frustrerende når du er en person som gjør ditt beste, men føler seg ikke alltid like sett av andre.

Det å ikke føle seg verdsatt er ingen god følelse. Det kan føre til at du begynner å miste troen på egen verdi og det er ikke bra. Det er trist at du kjenner på dette, men håper at du kan klare å lage en liten endring i livet ditt.

Det du kan være litt obs på er at personer som gir mye av seg selv opplever mange ganger at de ikke får det samme tilbake. Dette er kanskje fordi at du aldri sier noe om dine følelser eller dine behov og tanker til andre. Det å skal være en støtte for mange, forstå hva de sliter med, hjelpe dem med å finne løsninger, tar på deg ansvar osv er et hardt arbeid. Det gir heller ikke rom for deg til å åpne deg, noe som igjen kan føre til at du kan bli tatt som en selvfølge. Det vil si at de synes du er godt å ha som støtte, men de klarer ikke å gi deg det samme tilbake.

Dette trenger ikke å være fordi at de ikke bryr seg om deg, men de tenker ikke over at du også har dine behov. Du vet at de aller fleste ungdommer tenker mest på seg selv. Hvordan man tenker på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett hva man gjør. Det blir aldri godt nok.

Det er en naturlig overgang fra det å være barn til å bli ungdom og ung voksen. Det er hjernen din som arbeider hardt med å finne den nye deg. Dette tar lang tid og en prosess som mange synes er slitsom, men det er veldig viktig for deg. Det er nå du skal lære deg å finne deg selv igjen bare i en ny utgave der du måler deg med alle andre for å igjen skal finne trygghet i deg selv. I denne perioden føler mange seg annerledes, store følelser kommer lettere til uttrykk, du kjenner ikke helt deg selv igjen og kanskje merker også de rundt deg at du endrer deg litt hvis du prøver.

Husk også at det med å hevde seg selv er viktig for din utvikling. Det å tørre å si hva man vil gjøre, hva man tenker og bli akseptert og hørt på. Er det ikke rom for dette i en vennegjeng så er det helt normal at du føler deg alene og litt usynlig med det du gjør. Det er en følelse som du burde ta på alvor slik at du ikke mister troen på din egen verdi.

Tenker at det som nå blir viktig for deg er å kunne prate litt om denne "nye" tiden. Skjønner at det ikke blir lett for deg å prate når du har mye sinne, stress eller frustrasjon i deg. Vent heller til du er rolig og dine foreldre er mottakelige for en samtale. Da kan du prøve å sette ord på hvordan du har det og hvordan du synes hverdagen er utfordrende for deg. Håper at de da kan se deg for den du er og skjønne at du faktisk er en ungdom med all den frustrasjonen som kan skapes rundt det. Der store følelser kommer til uttrykk og av og til så blir adferden feil. Det er helt normalt og noe foreldre bør ta hensyn til og ikke reagere på lik linje som du gjør som ungdom.

Hvis du ikke får til å snakke med de rundt deg om dette så anbefales det at du tar kontakt med noen du er trygg på. Helsesykepleier på skolen din har helt sikkert hatt mange slike samtaler med ungdom. Dra en tur innom dit hvis du trenger noen å snakke med, det er alltid godt å få tanker ut av hodet omsatt i ord:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.