Blir ofte baksnakket og yppet med på skolen. Andre går "lei av meg".

Hei,

Så fint at du skriver hit. Jeg forstår at du har det vanskelig og kanskje føler at du har forsøkt alt til ingen nytte. Når vi har det vondt og ikke føler oss forstått, kan tankene våre "lure oss" til å tro at det ikke finnes løsninger. Noen får også tanker om å ta sitt eget liv når ting er vanskelig, og de ikke lenger vet hvordan de skal holde ut eller løse det vonde. Kanskje kjenner du deg igjen i noe av dette?

Jeg vil at du skal vite at det alltid finnes løsninger. Det er fortsatt mulig å bli sett og forstått av dem rundt deg, få vennskap som varer lenger og få det bedre. Selvmordstanker handler ofte mer om en vond situasjon man sliter med å finne en løsning på, enn om et egentlig ønske om å dø.

Jeg synes du skal være stolt av at du har forsøkt å snakke med foreldrene dine og læreren din. Det krever mot! Det er leit å høre at du føler at de oppfatter deg som feil – det er du ikke! Å oppleve ypping og baksnakking er skikkelig vondt. Kanskje glemmer de voksne for fort hvor smertefullt dette kan være i ungdomstiden. Når man er ung, betyr venner og fellesskap mye. Du jobber med å finne ut hvem du er, både alene og sammen med andre, og det er en krevende prosess. Hva andre tenker og mener om deg, får større betydning enn det vil ha senere i livet. Ungdom kan også behandle hverandre ganske dårlig i denne perioden, fordi alle strever med disse spørsmålene.

Likevel trenger både du og de rundt deg trygge voksne som kan hjelpe dere med å finne ut av hvem dere vil være, og hva som er greit og ikke greit å gjøre mot andre. Jeg synes du skal prøve å snakke med foreldrene dine igjen. Et tips er å skrive ned hvordan du har det. Du kan ta utgangspunkt i noe som har skjedd og fortelle hvordan det fikk deg til å føle deg og hva det fikk deg til å tenke om deg selv. Det er viktig at du får frem at du føler at de tror det som skjer, er din feil. Det er også viktig at du forteller at du har tanker om å ta ditt eget liv. Dette vil få de fleste foreldre til å forstå alvoret og hvor vondt du har det.

Husk at det ikke er sikkert at foreldrene dine eller læreren din egentlig mener at det er din feil. Det er dine tanker om hva de tenker. Når ting blir vanskelig og sterke følelser er involvert, er det lett å misforstå hverandre. Vi blir ekstra opptatt av signaler fra andre som bekrefter det vi allerede frykter. Det er viktig å ikke bestemme seg for hva andre mener og tenker. Prøv heller å være nysgjerrig og spør foreldrene dine direkte: "Stemmer det at dere mener dette er min feil?"

Kanskje har ikke foreldrene dine forstått hva du trenger fra dem, og de har forsøkt å løse ting på en måte som ikke har vært til hjelp for deg. Da trenger de å vite at måten de snakker til deg på, har gjort ting vanskeligere. Det er ikke lett å vite hva andre trenger. Mens du vokser, endrer dine behov seg, og foreldrene dine må jobbe med å forstå deg. Det er lett å gjøre feil, men sammen kan dere finne ut av det. Dette er generelt en god lærdom for alle forhold i livet.

Jeg vil at du skal vite at mange har det skikkelig vondt og føler seg veldig ensomme i ungdomsårene. Det er helt vanlig å føle seg annerledes, ikke finne nære venner og tenke at man aldri kommer til å passe inn. Men det vil du! Når vi blir eldre, bytter vi ofte vennekrets og finner nye miljøer. Det gir oss en mulighet til å danne helt nye relasjoner, som igjen endrer hvordan vi ser på oss selv. Gradvis vil du også bli tryggere og i mindre grad måtte forholde deg til dem som gjør livet vanskelig for deg akkurat nå.

Mitt råd til deg er å ikke gi opp. Prøv å finne måter å håndtere dem som plager deg på. Kanskje kan du øve på å overse det eller le det bort. Samtidig kan du minne deg selv på at du er glad for at du ikke behandler andre slik de gjør. Vit at det blir bedre! Det du føler og opplever er normalt. Det viktigste du gjør, er å vise deg selv forståelse og aksept, og fortsette å behandle andre på en god måte. Da vil du møte mennesker som liker deg for den du er.

Du kan alltid snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen for ungdom. Eller du kan ta kontakt med noen av hjelpetjenestene jeg legger ved. Hvis tankene dine om å ta ditt eget liv utvikler seg til en konkret plan, er det veldig viktig at du snakker med noen av dem jeg har nevnt her! Ved behov for akutt hjelp kan du kontakte legevakten (hele døgnet) eller fastlegen din (i arbeidstiden).

Jeg sender deg mange varme tanker og håper dette var til hjelp!

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no