Eg har slete heile ungdomsskulen med meg sjølv

Jente, 16

Eg har slete heile ungdomsskulen med meg skjøv, slete med selvskading og slete masse ned selvmordstanker. Eg begynte å planlegge korleis eg skulle ta livet mitt og fant ut kossen eg lagde hengeknute einaste eg mangla va ett tau. eg har ingen venner og føler meg så jwl ensom, eg kan sitte timavis på romme mitt å bare stirre i lufta…. Mamma og pappa har sett masse kutt på armen min men ingen har kommentert det ein gong, eg føler meg mislikt og uønsket eg vil bare bort fra denne fuckings jorda….. det er ikkje vits å at er ska snakka med nåken for eg har prøvd så mange ganger og det funker faen meg ikkje, det er ingen som er interiseet i å bry seg og då går eg heller med tankene for meg sjølv…. Eg e òg redd kossen vgs blir

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Det du deler med oss, om selvskading, selvmordstanker, ensomhet og følelsen av at ingen bryr seg eller forstår, gjør veldig inntrykk å lese.

Du fortjener å bli sett, forstått og bli møtt med varme og godhet. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en lang, god klem.

Mange slutter å dele sine innerste tanker og følelser, dersom de blir møtt uten forståelse første gang de prøver å få hjelp. Det er synd. For det finnes mennesker som ønsker å forstå og hjelpe deg.

Mange voksne, kanskje inkludert dine foreldre, har den misforståtte oppfatningen at selvskading ikke skal få noe oppmerksomhet, og at det da tar slutt.

Det er helt feil!

De som skader seg selv føler seg ofte så fortvilet og ensomme, og det de trenger aller mest er varme, kjærlighet, omtanke og det å ikke føle seg så alene i verden.

Jeg forstår at det er ekstra vondt når dine foreldre ser at du strever, at du skader deg selv, men later til å ikke bry seg. Kanskje de til og med har fått råd om å overse dette.

Kanskje du kan prøve å snakke med dem. Fortelle hva som egentlig foregår på innsiden av deg, sånn at de kan forstå og være en støtte for deg?

Siden du beskriver det så godt i innlegget ditt, kanskje du kan vise dine foreldre det, pluss mitt svar? Foreldrene dine bryr seg sikkert, men trenger å vite hvordan du egentlig har det.

Ensomhet er noe av det vondeste som finnes. Du trenger å vite at du ikke er alene, at det er noen som elsker deg, støtter deg.

Jeg forstår at det er en høy terskel å snakke med noen om hvordan du har det, og du har allerede opplevd å ikke bli forstått. Og det er vondt. Men vær så snill, og prøv igjen.

Ingen skal behøve å gå igjennom vanskelige perioder av livet helt alene. Det er da du trenger mest støtte og hjelp. Og det er aldri feil å be om hjelp. Det er en styrke.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 8.8.2025