Jeg er mentalt utslitt og skjønner ikke humøret mitt.

Hei,

Det er vondt å føle seg som en "backup-venn" og savne den ene som alltid velger deg først. Mange opplever perioder med ensomhet, utenforskap og følelsen av å ikke bli sett. Dette kan være spesielt vanskelig i ungdomsårene, hvor vennskap både er viktig og utfordrende. Mange strever med de samme følelsene, og det er lett å tenke at alle andre får det bedre til, noe som ofte ikke stemmer.

Når følelsene svinger og vi strever med hvem vi er, kan mat og selvskading bli en måte å takle det vonde på. Det kan gi en følelse av kontroll, men det er ikke en god eller varig løsning. Slike strategier kan hindre oss i å forstå følelsene våre og finne andre måter å håndtere dem på. Å lære seg å akseptere at livet og relasjoner i perioder kan være utfordrende, er en viktig del av prosessen.

Når selvskading og spiseproblemer blir et mønster, er det viktig å få hjelp. Når dette har pågått i tre år, tenker jeg du trenger hjelp. Et sted å starte er å snakke med helsesykepleier. Du kan velge å gi den som er på skolen din en sjanse, eller du kan ta kontakt med helsestasjonen for ungdom.

Du nevner ikke foreldrene dine eller andre voksne i livet ditt. Hvis det finnes en voksen du stoler på, kan det være et godt første steg å dele dette med dem. Sammen kan dere finne ut hva dere skal gjøre videre, og kanskje gå til fastlegen for å få hjelp. Når selvskading og spiseproblemer har pågått en stund, kan det være nødvendig med en henvisning til BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Der kan du få hjelp og behandling som gir deg bedre forståelse av det du opplever, og støtte til å finne gode løsninger.

Jeg sender deg varme tanker og ønsker deg masse lykke til! Husk at du ikke er alene, og at det finnes hjelp å få.

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no