Jeg strever psykisk men synes det er så vanskelig å snakke om det.

Jente, 15

Jeg går nesten hver dag med en klump i halsen og gråter nesten hver dag. Jeg har slitet med selvskading, jeg har noen kutt ved ankelen. Pappaen min la merke til det da vi var på ferie men han viste ikke hva det var og jeg bare spilte med. han har ikke nevt noe siden da, tror det er fordi han ikke tenkte så mye på det. Jeg vil ikke at noen skal vite jeg angere. og det med at jeg angrer får meg til å føle at jeg gjorde det for oppmerksomhet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og er det noen billige måter å få bort hvite arr. Jeg har mistet mye glede i skole og sport men har gode venner. jeg er en lukket person og liker ikke å snakke om følelser. mange av vennene mine sliter med sine egene ting og jeg vil bare hjelpe. jeg føler meg deprimert men vet egentlig ikke hva det går ut på, jeg føler meg tom og innimellom lei meg mens andre ganger er jeg helt perfekt. jeg lukker meg også veldig bort fra foreldrene mine.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så leit å høre hvordan du strever.

Det er ikke alltid så enkelt men det er veldig lurt å snakke med en voksen som man stoler på om det man strever med. Ungdomstiden er fylt med mye følelser og det kan oppleves som kaotisk og forvirrende. Man forstår ikke helt hvorfor alle disse følelsene kommer og hvordan man skal klare å stå i dem.

- Dersom man har en voksen å støtte seg til, som kan trygge og veilede gjennom følelsene så er det så mye enklere å komme seg gjennom utfordringene på en god måte istedenfor å lære seg mestringsstrategier som ikke er så bra for deg. Eksempler på det kan være selvskading.. å ikke spise, eller å kaste opp.

Skriv gjerne et brev, eller en tekstmelding om det du strever med og føler på, til mammaen og eller pappaen din eller til en annen voksen som du stoler på. Husk at helsesykepleier på skolen er der for deg og det kan være enklere for deg å åpne deg der istedenfor til foreldrene. Å snakke om det som er vanskelig kan også hjelpe deg til å å våge å snakke med foreldrene dine om utforinger på sikt.

Lykke til og våg å søke hjelp. Ikke gå med vonde tanker og følelser alene.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 9.12.2023