Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger og har ingen jeg klarer å snakke med

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Når jeg leser innlegget ditt, så er min første tanke at du kanskje har gått altfor lenge uten hjelp og støtte etter overgrepet? jeg vet jo ikke om det stemmer, men det å gå over tid med negative tanker, lite søvn (traumesymptom?) og minimalt med sosial støtte, har lett for å bli en negativ spiral som du bare blir dårligere av.

Du trenger ikke å klare alt selv!

Hvis din eneste støtte er en kjæreste som er kontrollerende, er det ikke bra i det hele tatt! Du trenger andre, du trenger venner, støtte og hjelp fra voksne og du trenger fysisk trening. Du trenger innspill og perspektiver fra andre enn kjæresten.

Du trenger å være selvhevdende og tydelig på dine behov. Du kan selvsagt fortsette å være kjæreste, men må være tydelig på at du også trenger andre i livet ditt.

Det er masse håp for deg! Prøv å ta nye valg for deg selv, gjør ting på en ny måte, siden sånn det er nå, det fungerer ikke! Selvdestruktive handlinger som rus og selvskading vil bare gjøre vondt verre!

Her er mine råd til deg som jeg håper så inderlig at du følger, for du fortjener å ha det godt!

- Ta en samtale med kjæresten din, forbered deg godt og vær tydelig på hva du trenger.

- Oppsøk helsesykepleier, på skolen eller HFU, og fortell det samme som du har fortalt oss i ung. Hvis det ikke hjelper deg, ta et valg om å være åpen med foreldrene dine om hvordan du har det. Fortell om overgrep, selvskading, rus og ensomhet - og at du trenger hjelp!

Fastlegen kan henvise deg til BUP, dersom du ikke allerede får hjelp.

- Skriv gjerne en liste over ting som du vet er bra for deg og som vil hjelpe deg på vei til en bedre psykisk helse, f.eks.: Bedre søvn, fysisk aktivitet, gjenoppta kontakt med gamle venninner, våg å være åpen om hva du sliter med til noen, slutte med rus og selvskading, slutte å være så selvkritisk og selvmobbende - det drar deg bare ytterligere ned!

- Våg å vise sårbarhet – det er lettere å like mennesker som ikke prøver å være perfekte, men som kan by på sine feil og mangler. Aksepter at du (som alle andre) ikke er feilfri eller perfekt.

- Ta sjanser – Spesielt rettet mot andre – snakk med noen du vil bli bedre kjent med og ta initiativ!

- Prøv å ikke tolke for mye inn i hva andre sier og gjør, da blir det ofte negativt. Tenk at de har sine grunner som kanskje ikke angår deg.

- Stopp deg selv i grubling og bekymring som tar deg bort fra her og nå, du kan ikke kontrollere fortiden og fremtiden, bare her og nå.

- Sett av litt tid hver dag til å gjøre noe som er bra for deg, noe som gir energi, ikke stjeler energi. Det kan være hva som helst som du liker å gjøre, f.eks. høre på musikk, tur i skogen, tegne, trene, sosialt samvær med mennesker du kan være deg selv sammen med.

- Gi deg selv positiv omtale (selvsnakk). Når noe blir gjentatt mange nok ganger vil underbevisstheten til slutt tro at det er sant.

PS! Snitt på 3,2 er jo slett ikke dårlig med tanke på alt du står i om dagen!!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no