Jeg syns det er vanskelig å snakke om hva jeg føler

Hei,

så fint at du kan skrive til oss om hva du føler, når det er vanskelig å snakke om det.

Kanskje du kan fortsette å skrive om hva du tenker og føler, både til oss, men også kanskje i en dagbok? Mange synes det kan være til hjelp.

Du skriver at du er veldig dømmende og negativt innstilt til deg selv, du har gitt opp å ta vare på deg selv og bry deg. Jeg får inntrykk av at du stiller krav til deg selv eller forventninger som du ikke klarer å innfri og dermed sitter igjen med følelsen av utilstrekkelighet og håpløshet.

Du har sikkert mange overveldende følelser knyttet til det at du snart skal begynne på videregående. Det er skummelt, det skjønner jeg, og spesielt fordi du føler at du ikke har noen venner.

Mange som føler seg ensomme slutter å spørre andre om å være med på ting, i redsel for å bli avvist. Dette forsterker bare problemet. Forsøk å vise og fortelle andre hva du egentlig føler, f.eks. at du savner å være sammen med noen, at du er interessert og engasjert i andre.

Først og fremst må du våge å ta noen sjanser sosialt, våge å utsette deg for å bli avvist igjen. For hvis du ikke våger og venter på at andre skal ta initiativ, så vil du helt sikkert føle deg ensom og avvist.

Forsøk å være åpen, hyggelig og gi et smil, og vis at du bryr deg. Det kan være nok til å få i gang en samtale. Vis interesse for det andre sier og gjør. Prøv rett og slett å bli kjent med nye mennesker. 

Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det tar tid å få nære relasjoner.

Jeg tenker at du også har behov for å bli litt snillere mot deg selv, jobbe litt med å bedre selvfølelsen. Her er noen tips:

1. Slutt å snakk nedlatende til deg selv – det er ødeleggende for selvfølelsen. Ofte danner vi oss et urealistisk negativt bilde av oss selv, som bare vi ser.
2. Gi deg selv en tabbekvote – feil og mangler er menneskelige, vi er uperfekte og får det bedre om vi godtar det.
3. Våg å vise sårbarhet – det er lettere å like mennesker som ikke prøver å være perfekte, men som kan by på sine feil og mangler – kanskje med litt humor?
4. Slutt å sammenligne deg med andre – det gjør deg bare trist. Hvis du MÅ sammenligne deg med noen, gjør det med deg selv og bekreft deg selv når du har blitt snillere med deg selv.
5. Ta sjanser – når du blir eldre vil du angre på at du ikke turte mer. Hvis du mislykkes, vil du bare bli en erfaring rikere. Spesielt ta sjanser rettet mot andre – snakk med noen du vil bli bedre kjent med og ta initiativ!
6. Vis oppriktig nysgjerrighet og engasjement i andre. Spør mer om hva de mener, liker, gjør, hvilke verdier de har og del det samme tilbake.
7. Si til de du bryr deg om at du bryr deg om dem, eller vis det ved å ta initiativ til å være sammen.
8. Prøv å ikke tolke for mye inn i hva andre sier og gjør, da blir det ofte negativt. Tenk at de har sine grunner som kanskje ikke angår deg.
9. Stopp deg selv i grubling og bekymring som tar deg bort fra her og nå, du kan ikke kontrollere fortiden og fremtiden, bare her og nå.
10. Sett av litt tid hver dag til å gjøre noe som er bra for deg, noe som gir energi, ikke stjeler energi. Det kan være hva som helst som du liker å gjøre, f.eks. høre på musikk, tur i skogen, tegne, trene, sosialt samvær med mennesker du kan være deg selv sammen med.
11. Gi deg selv positivt selvsnakk. Når noe blir gjentatt mange nok ganger vil underbevisstheten til slutt tro at det er sant.

Jeg tror du vil takle livet og ditt indre stress bedre om du klarer å legge fra deg det presset du har lagt på deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no