Har søsken med diagnoser og kjenner på en forventning om å ha det tipp topp
Jente, 13
Begge søsknene mine har masse diagnoser, men jeg har ingenting. Selv om jeg ikke har noen diagnoser har jeg det ikke noe bra og jeg selvskader. Foreldrene mine vet ikke det og det vil jeg ikke at de skal vite men det virker veldig som om de forventer at bare fordi jeg ikke har diagnoser har jeg det helt tipp topp men sånn er det virkelig ikke. Jeg har også begynt å streve mye med skole og venner og foreldrene mine skylder alt på mobilen min. På grunn av diagnosene til søstrene mine (Autisme, adhd, osv) så er det alltid mye krangling med foreldre og søsken og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.
Svar
Hei kjære deg,
Ingen har det alltid tipp topp, og vi trenger alle å bli sett, forstått og få omsorg fra foreldrene våre. Å ha søsken med alvorlige diagnoser som direkte påvirker familielivet, slik dine søskens diagnoser gjør, kan være veldig krevende. Mange søsken blir litt "usynlige" – de blir flinke til å takle vanskelige ting alene og tenker at deres egne problemer er ubetydelige. Ofte sammenligner de sine utfordringer med søskens, og ender opp med å føle at deres egne problemer ikke er "store nok".
Men det er vondt når det er mye uro og konflikter hjemme. Du trenger også hjelp og støtte fra en trygg voksen når det gjelder utfordringer på skolen og med venner. Dine problemer er viktige! Det at du har begynt å skade deg selv, er et tydelig tegn på at du har det vanskelig og trenger hjelp fra voksne til å forstå og håndtere dine utfordringer. Å fortsette å skade deg selv, er ingen god måte å takle vonde følelser og tanker på. Du trenger også å lære andre bedre måter å møte utfordringer på. En måte er å forstå, dele og søke støtte hos andre, når du har problemer.
Kanskje kunne foreldrene dine være de trygge voksne for deg, hvis de forsto situasjonen din bedre? Mange foreldre føler seg maktesløse og slitne når hverdagen er krevende. De kan også kjenne på dårlig samvittighet for at de ikke strekker til for alle barna sine. Hvis det er slik hos dere, kan det være viktig for deg å få høre det og at de ønsker å prøve. Dette vil føles mye bedre for deg enn å få slengt at mobilen er problemet. Kanskje finnes det også andre voksne i familien din, som besteforeldre, tanter eller onkler, som kan være en god støtte for deg?
Jeg forstår også at du ikke ønsker å snakke med foreldrene dine. Dey kan være mange grunner til det og mange føler det slik. Da kan det være godt å ha noen utenfor familien å snakke med. En trygg voksen i hjelpeapparatet kan være en god samtalepartner. Helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen for ungdom er steder du selv kan oppsøke. Der kan du snakke om selvskading, venner, skole og alt annet som er vanskelig.
Det viktigste er at du minner deg selv på at dine problemer er viktige, og at du fortjener å bli hørt og få hjelp. Dette gjelder alle barn som har søsken med diagnoser, også deg. Dine utfordringer er viktige og bør tas på alvor.
Jeg ønsker deg masse lykke til og sender deg varme tanker!
Vennlig hilsen
Psykolog, ung.no
Besvart: 11.2.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


