Jeg liker ikke å være hjemme lenger. Jente 13

Jente, 13

Jeg liker ikke å vœre hjemme så ofte, prøver ha să lite som mulig fritid hjemme som mulig, fyller opp tida med planer og treninger. Jeg har 2 brødre med autisme,adhd,tix, ogsa husker jeg ikke om jeg glemte ă nevne noe. Det er veldig utmattende. Pluss at foreldrene mine ble nylig skilt, men allerede fått seg nye kj, begge de har barn, så nå har jeg 3 stesøsken(hvis jeg kan kalle de det) og 3 helsøsken. Jeg har ikke noe energi fra før av etter skolen, men jeg får jo heller ikke så mye fri når jeg kommer hjem, før det er trening, så kveld, også sovner jeg rundt midnatt, så er det opp kl 6 igjen, på repeat. Den ene er eldre og den andre yngere. Jeg vet ikke om jeg vil lenger! Jeg prøver og prøver, men vet faktisk ikke hvor lenge det går. Og ja jeg prøver allerede å snakke med 1 prs, men det hjelper ikke når jeg ikke klarer å snakke om det lksm.

Svar

Hei!

Når jeg leser dine ord, forstår jeg at du bærer på veldig mye akkurat nå. Du har opplevd en skilsmisse, du har fått nye stesøsken og du har krevende søsken fra før av. Du får lite søvn og nesten ingen tid til deg selv. Dette er mye å håndtere, og du er bare 13 år. Det er ikke rart at du er utmattet.

Du skriver at du ikke vil lenger. Uansett hva du kjenner på helt konkret så forstår jeg din beskjed som at du trenger at noe endrer seg. Jeg har noen tanker om hvordan du i alle fall kan få det litt bedre:

En viktig ting for deg videre nå, er at du forsøker å få litt mer søvn. Du sover i snitt 6 timer hver natt, kan jeg lese. Det er nok for lite for kroppen din, og jeg tror at et underskudd på søvn over tid, gjør alt vanskeligere for deg å takle. Så, kan du lese denne teksten, som har tips til hvordan du kan få til litt mer søvn? Om du har et eget rom i huset og går inn dit litt tidligere på kvelden for å komme i sove-modus, så får du kanskje også mer ro for deg selv?

Kan du også på dagen finne et godt sted som er bare ditt? Rommet ditt eller et annet sted i huset, eventuelt om du drar ut av huset til et sted du liker å sitte (i skogen, ved vannet, i en hage/park, el.l). Ta gjerne hodetelefoner på, hør på noe beroligende musikk eller bare vær i ro uten å gjøre noe. Bare du får en liten pause alene der du er i ro, på omlag 15-20 minutter, så kan det gjøre en stor forskjell.

Du skriver at du snakker med en person. Jeg får inntrykk av at det er en utenom familien, en fagperson? Det er fint at du har gitt det et forsøk. Og jeg håper at du ikke gir opp selv om du synes det er vanskelig å snakke. For det kan bli lettere etter hvert som man blir bedre kjent og trygg. Men siden det er vanskelig å snakke akkurat nå, hva med å skrive isteden? Noen synes det er lettere å skrive ned ting og vise det frem, eller sende en melding i forkant av timen. Har du prøvd det? Jeg håper du gir det et forsøk.

Den du snakker med kan ha som oppdrag å få sagt ifra til foreldrene dine. For de voksne du har rundt deg trenger å vite at du har det vanskelig nå. Kanskje har de hatt mye annet å være opptatt av for tiden og så har de glemt deg litt? Det er forståelig at det kan være krevende for dem med søsken som har utfordringer, skilsmissen og alt det nye. Men selv om ikke du har de samme utfordringene som dine søsken så fortjener du å bli sett og få støtte.

Kan du dra mer på besøk til andre familiemedlemmer (besteforeldre, tanter/onkler) eller gode venner, der ting er roligere? Et sted der du føler deg vel, og sett? Det er også en måte å få pause på. Og kanskje litt mer oppmerksomhet og gode følelser. Det er en fin måte å ta vare på seg selv.

Jeg håper dette ga deg noen tips til å få det litt bedre. I tilegg vil jeg oppfordre deg til å lese igjennom de tekstene som ligger ved under her. Det handler om å ha søsken med utfordringer og hva man kan gjøre. Og det handler om det å føle seg overveldet og ikke sett av foreldre, og hva man kan gjøre.

Du fortjener mer ro og støtte enn du får nå!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 25.5.2026