Jeg føler meg alene og føler på forskjellsbehandling. Jente 14

Hei!

Det er vondt å kjenne seg alene og jeg kan forstå at du føler det sånn når du opplever forskjellsbehandling mellom deg og lillesøsteren din.

Nå når du er så stor som 14 år, er det helt naturlig at du vil bestemme mer over fritiden din og når du vil være med venner og ikke. Jeg syns det høres ut som foreldrene dine tar litt vel mye kontrollen over deg her.

Samtidig vil de deg helt sikkert bare godt. Men så glemmer de seg og blir for kontrollerende. Det er jo ofte sånn at voksne bruker litt tid på å justere seg til å slippe litt mer tak, når barna deres blir tenåringer. Tror du det er litt sånn for deg her?

Her er noen tips til hva du kan gjøre:

Forsøk å ta en prat med mamma eller pappa en dag ting er rolig og dere ikke krangler fra før. Det er lurt å snakke med en forelder av gangen, og da helst den du tror kan forstå og lytte best akkurat nå.

Så kan du fortelle hvordan du har det. Ikke bare si hva de gjør galt men faktisk fortelle at du føler deg så alene. Det er lettere for voksne å forstå dersom de hører hvilken følelse barnet deres har.

Videre, så kom med et konkret forslag til løsning. For eksempel hvordan du ser for deg treningshverdagen din fremover. Kanskje kan dere se på en ny ordning fra etter jul, det er ofte ved sesongbytte at man kan gjøre nye valg. Forklar at grunnen er at du ønsker fri til å være mer med vennene dine, hvis det er det du kjenner på. Din fritid bestemmer du selv over så hvis du vil redusere trening har du lov til det.

Det er bedre å legge en plan for slike ting “i fredstid” fremfor å si i fra samme dag som treningen, at du ikke ønsker å gå.

Fortell også om forskjellsbehandlingen du føler på. For at forelderen din skal forstå er det lurt at du viser til konkrete situasjoner der du opplever at dette skjer. Si gjerne hva du kunne ønsket at de gjorde eller sa istedenfor sånn det er nå.

Hvis det er vanskelig å snakke om alt, så skriv det heller i en melding. Noen ganger kan det også være lettere for foreldre å forstå om de får lese en melding i ro og fred.

Har du ellers noen andre voksne utenom foreldrene dine som du er glad i og som du stoler på? Det kan være fint å dele litt tanker og følelser med dem og. Kanskje de kan snakke med foreldrene dine for deg? Kanskje du kan være litt mer på besøk der? Det er godt å kjenne på fellesskap andre steder enn i huset sitt og.

I tillegg oppfordrer jeg deg til å lese de tekstene jeg har lagt ved under her. De har mange flere tips til deg.

Du fortjener å bli sett, og det er modig av deg å si fra. Skriv gjerne igjen hvis du vil<3.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?

Er du lei av søskenkrangel?