Må jeg tilgi venn med Aspergers syndrom som har behandlet meg dårlig?

Hei!

Dette hørtes komplisert ut og jeg forstår godt at du ikke klarer å bare tilgi og legge dette bak deg.

Du forteller om at en i klassen har oppført seg veldig stygt mot deg og at hun nå er diagnostisert med Aspergers syndrom.

Når det gjelder tilgivelse så gjør man gjerne helst det mest for seg selv dersom man klarer - dette for å slippe å kjenne på bitterhet og vonde følelser knyttet til ting som har skjedd i fortid. Man kan si at man på en måte "gir slipp" og forsøker å legge det som har hendt bak seg. Når det er sagt så er det ikke alt man skal eller klarer å tilgi. Kanskje er det slik du føler det nå.

Foreldrene dine kan heller ikke "bestemme" over dine følelser og du kan ikke tvinge frem en tilgivelse - dette er noe som må komme fra deg selv og må føles riktig for deg.

Dersom du hadde ønsket deg å komme i en posisjon der du kanskje ikke tilgir men i alle fall klarer å gi litt mer slipp så kan det være lurt å se denne personen i klassen din sine vansker for det som de virkelig er. Det å ha Aspergers syndrom omhandler blant annet det å ha vansker for å både lese, forstå og fungere som andre uten Aspergers sosialt og i relasjoner. Dermed kan de ha større problemer med å tilpasse seg og kan gjøre ting som de ikke ønsker fordi de ikke forstår de sosiale kodene så lett.

For å kunne ha et litt "mildere blikk" mot denne vennen sin atferd (som ikke har vært bra for deg) kan det f.eks nytte å tenke at denne vennen faktisk ikke visste hvordan hun skulle reagere annerledes - litt som at barn kan ha mindre modne måter å takle ulike situasjoner på så kan enkelte med Aspergers også streve mye med å vite hvordan en situasjon skal gjøres. Dermed kan det oppstå situasjoner som er vanskelig for alle involverte. Trolig er det også vanskelig for denne vennen (som du tydelig betyr mye for ettersom hun tror dere er bestevenner) å se at hun ikke får til å være mot deg som du fortjener. Det at hun blir så sint at hun slår er selvsagt absolutt ikke OK - men det høres ut som at du er såpass viktig for henne at hun får vansker med å regulere følelsene sine når hun opplever at du gjør noe "galt".

Kanskje er det noen trygge voksne på skolen, lærer eller helsesykepleier, som kan hjelpe deg med tips og støtte til hvordan du skal forholde deg til denne jenten. Det kan også gå an å ha en fellessamtale for å snakke sammen dersom du/dere klarer/ønsker det.

Jeg ønsker deg alt godt.

Med beste hilsen fra psykologen