Min onkel var slem mot meg, er det greit å tilgi?

Hei!

Det er absolutt greit, og det er en fin egenskap å kunne tilgi. Jeg vet ikke hva onkelen din har gjort mot deg som er slemt men jeg tenker uansett at det er godt for et menneske å tilgi andre for å kunne gå videre uten å være sint eller bitter. Man kan tilgi uten å ha kontakt med den man tilgir og - man må ikke nødvendigvis gjenoppta kontakt selv om man tilgir noen "inni" seg.

Samtidig kan jeg forstå at moren din er rasende på onkelen din ettersom han har vært slem mot det kjæreste hun eier, nemlig deg som er barnet hennes. Hvis du har tenkt til å ha kontakt med onkelen din fremover - hvordan vil det da bli å forholde deg til både moren din og han, når de to ikke prater sammen og moren din er sint? Det kan jo tenkes at det vil bli vanskelig, at du kan kjenne på det å bli stående imellom.

Jeg syns det er fint at moren din oppfordrer deg til å finne ut av ting selv nå som du er tenåring. Samtidig er du en hun har ansvar for, ettersom du er barnet hennes og fortsatt ikke myndig. Moren din har plikt til å sikre at du er trygg. Er det fare for at onkelen din gjør noe slemt mot deg igjen må moren din følge med og beskytte deg.

Hvis det ikke er noen fare for at onkelen din kan gjøre slemme ting igjen og du velger å tilgi og å gjenoppta kontakt så mener jeg det er viktig at moren din da klare å snakke respektfullt om onkelen din foran deg, og i alle fall ikke vise for mye sinne mot han, ovenfor deg.

Onkelen din har lov til å spørre hvordan det går med søsteren sin. Men du har absolutt ingen plikt til å svare han på det. Du kan godt si at du helst ikke vil at dere to skal snakke om mamma, og du kan forklare at det blir vanskelig. Be han respektere dette. Gjør han ikke det så syns jeg ikke du skal treffe han. Du har lov til å fortelle mamma at onkelen din spør etter henne.

Jeg håper de voksne klarer å ordne opp i konfliktene sine uten å blande inn deg noe mer.

Noen ganger når det blir konflikt internt i en familie slik det har blitt i ditt tilfelle, kan det være godt å lufte tankene med en nøytral person som ikke har sterke følelser omkring saken. Jeg vil derfor anbefale deg å snakke med en voksen utenom familien, om det du står i. En som verken tar onkelen din eller moren din sitt parti, men bare snakker med deg om både det du har opplevd fra tilbake i tiden med onkelen din, og hva du føler og tenker her og nå.

Denne voksne kan være forelderen til en god venn, helsesykepleier eller sosiallærer på skolen, eller en familieterapeut på familievernkontor. Alle disse stedene kan du ta kontakt selv uten å si ifra til foreldrene dine først. Du kan lese mer i linkene om hvordan du eventuelt tar kontakt og hva du kan si.

Jeg håper du finner ut av det. Ta godt vare på deg selv. Pass på at ingen tråkker over grensene dine, og gjør det som føles rett for deg. Det er som sagt en god egenskap å kunne tilgi men man må ikke omgås andre mennesker for deres skyld. Det er bare du som bestemmer hvem du vil ha i livet ditt av voksne, utenom foreldrene dine.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no