Farmor bor hos oss, har et vanskelig forhold til henne

Hei!

Det er forståelig at du ikke greier å tilgi farmoren din for å ha gitt pappa en dårlig oppvekst. Det er vanskelig å tilgi foreldre som ikke er snille med barna sine! Du har lov å være sint, de tankene du har er ikke absurde.

Farmor har gjort ting mot familien som ikke var bra, og dette har gått i generasjoner. Kanskje har det røtter ennå lenger bakover enn farmor og, kanskje noen var slemme med henne da hun var barn og? Min erfaring er at de som kan være slemme mot andre gjerne har hatt det vanskelig selv. Det er gjerne sånn, at når man ikke har lært andre måter å være på så gjentar man de samme feilene som man selv ble utsatt for. Med andre ord; familieproblemer har en tendens til å gå i arv og til syvende og sist er det vanskelig å si hvem sin skyld det er.

Nå vet jeg ikke hvor syk farmor er, men hvis hun er hjelpetrengende og svak så må dere kanskje bare passe på henne? Det kan hende foreldrene dine har bestemt at de vil gjøre dette uansett hvordan hun var mot faren din. Dette kan de som voksne få ta en vurdering på som de ønsker.

Jeg tenker ikke at du trenger å tilgi farmoren din, men jeg vil allikevel anbefale deg å være sammen med familien din i forbindelse med at farmor skal dø. Du kan jo tenke over om du har noen ting du ønsker å prate med farmor om før hun dør. Noen mennesker kan ha et ønske om å rydde opp i ting mot slutten av livet. Og de blir roligere når de blir gamle og syke, og kanskje mer empatiske. Hvis du får snakket med henne kan det føles godt etterpå, selv om det virker vanskelig nå. Du kan i alle fall tenke etter hva du ville sagt til henne, eller hva du ville spurt henne om - hvis du skulle snakket med henne. Og ut i fra det så må du bare kjenne etter hva som føles riktig for deg.

Hvis det vanskelige forholdet du har til farmor fortsetter uansett, så tenk etter om du har andre voksne i livet ditt som er der for deg på en god måte. En mormor/morfar, tante/onkel, en god nabo eller venn av familien? Noen voksne som er omsorgsfulle, snille, trygge? Snu deg mer mot disse personene og la de få være viktige for deg i tiden fremover.

Og ingen mennesker er bare slemme. Har farmor gjort noe bra noen gang? Hvordan var det da hun vokste opp? Hvordan har livet hennes vært? Hvis du klarer å være litt nysgjerrig på farmor, så vil det kanskje gi deg et litt annet bilde av henne.

Du skriver at du er redd du ikke vil grine i begravelsen. Det tenker jeg er helt ok. Det bør være rom for å reagere ulikt, gråt er ikke et mål på hvor trist man er. Mange mennesker gråter lite generelt, og det er helt greit. Du har kanskje ikke så mye å gråte over heller, hvis du ikke har gode minner med farmor.

Dette var mine tanker. Håper det var til hjelp. Håper det går bra med familien din i den tiden dere går inn i nå, tross i at det er vanskelig for dere.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no