Trenger å fortelle om noe som skjedde mellom meg og søster da vi var yngre

Hei!

Jeg forstår godt at det er tungt for deg å gå alene med minnene om det som skjedde mellom deg og søsteren din da dere var små. Det sier litt om hvor sterke sånne minner kan være, når de fortsatt er med deg så mange år senere, og de blir ikke borte. Jeg er enig med deg i at du bør finne noen å snakke med om det du bærer på. Noen du kan stole på. Minnene og følelsene du har vil nok ikke roe seg ned før du får bearbeidet dem. Man kan tenke på det som at man må gå igjennom, ikke utenom, det som er vanskelig. Det er ofte smertefullt men likevel viktig.

Det første jeg vil si til deg er at du ikke trenger å tenke dårlig om deg selv, på tross av at det du gjorde mot søsteren din ikke var OK. Men å gjøre noe dumt er ikke det samme som å være dum. Og du hadde gode grunner, du hadde jo blitt utsatt for det samme selv. Barn og ungdom som har opplevd at andre er slemme med dem kan gjerne uttrykke det ved å gjøre slemme ting videre, mot en annen. Dette var din måte å kommunisere på, men ingen voksne kunne forstå deg da. Det må ha vært vondt for deg også den gangen, å ikke bli sett eller forstått.

Jeg tenker at du virkelig ikke er noen dårlig person, og jeg håper du ikke bruker energien din på å tenke for mye på det.

Nå tar du deg selv og familien din på alvor, ved å ville snakke høyt om det som skjedde. Hvis du får litt tak på det for deg selv først, kan det kanskje bli godt for deg å få snakket med søsteren din etterpå. Jeg vil tro at du har behov for å si unnskyld til henne? Selv om det ikke er sikkert at hun husker dette på samme måte som deg. Ditt behov for å ta ansvar, reparere og så gå videre, vil nok være viktig uansett og det håper jeg hun forstår og vil komme deg i møte på. Vi mennesker klarer stort sett å gå videre om vi får reparert ved å snakke om det som skjedde.

Samtidig trenger du å ta et oppgjør med din far - som gjorde lignende ting med deg da du var liten. Er dette noe som er snakket høyt om i familien din? Det er minst like viktig at det også tas opp. Akkurat som du trenger å ta ansvar for det du gjorde med søsteren din så må din far ta ansvar for det han gjorde mot deg og reparere. Det fortjener du, for det var ikke din skyld. Jeg tenker også at det faren din gjorde har et annet alvor i seg fordi han var en voksen og du var et barn da det skjedde. Det du gjorde, gjorde du som et barn som forsøkte å kommunisere noe du ikke hadde ord for.

Du kan jo vurdere om du skal snakke med noen nøytrale fagpersoner aller først, om hva som har skjedd og om reaksjonene dine. Det kan være for eksempel psykolog. Fastlegen din kan henvise deg til psykolog. Det kan også være helsesykepleier ved skolen din hvis du fortsatt går på videregående, eller evt. på din lokale helsestasjon for ungdom. Her er i tillegg en oversikt over hjelpetjenester, du kan se om det er noen andre du kunne tenke deg å kontakte.

Skriv gjerne til oss igjen også! Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no