Søsteren min er syk, hun er fæl mot meg. Kan jeg droppe henne?

Hei!

Du beskriver en vanskelig situasjon. Det er vondt å se et familiemedlem bli syk. Det kan bli kaos i følelsene rett og slett - både sorg over at en man er glad i har det vondt, og samtidig avsky for måten sykdommen får den man er glad i til å oppføre seg på. Det er som at det blir umulig å vise medfølelse når den syke oppfører seg så dårlig som det du forteller at din søster gjør. Jeg har hørt lignende beskrivelser fra andre ungdommer med psykisk syke søsken eller foreldre.

Du har helt rett i at det ikke er din feil hvordan livet til søsteren din er. Verken før eller etter at hun ble syk. Og det er heller ikke ditt ansvar. Jeg kan forstå at hun har mye bitterhet og sinne i seg (som kanskje egentlig er tristhet innerst inne) etter å ha levd et vanskelig liv - og så i tillegg få en sykdom. Kanskje er søsteren din også redd, fordi sykdommen kommer til å forverres? Det er naturlig å tro. I tillegg bærer hun nok med seg et savn og en sårhet over alt hun ikke kan få som andre kan få. Alle disse følelsene er nok krevende å holde ut for henne.

Nå vet jeg ikke hva slags sykdom det er snakk om, men det høres jo ut som det begrenser henne en del. Uansett hva det er og hva som også plaget henne før hun ble syk, så kan jo ikke du bøte for dette. Jeg er enig med deg i at vi alle har erfaringer fra livet som er mer eller mindre vonde å bære, og at vi ikke bør la bitterhet styre oss. Vi bør være rause med hverandre.

Du spør hva du kan gjøre, og om du kan droppe søsteren din. Jeg tenker at jeg ikke kan gi deg et entydig svar på det, til det kjenner jeg familien din for lite. Men det jeg kan si, er at noen ganger så kan en familierelasjon være så ødeleggende at det å bryte kontakten (i alle fall for en periode) være det beste for alle, og en form for beskyttelse av egne følelser. Kanskje er det sånn for deg? Om det er riktig å droppe søsteren din er det bare du som kan svare på. Men du skal i alle fall vite at du har lov å velge det uten å kjenne på skam eller skyld, hvis det er den eneste måten du kan ha det bra på nå. Det er bare du som skal leve ditt liv, søsteren sin skal leve sitt. Så du må ta vare på deg.

Det du i tillegg kan gjøre for å beskytte deg selv, er å tenke på det søsteren din nå sier og gjør som sykdommens språk og ikke hennes. Ikke la ordene til sykdommen få komme "under huden" på deg!

Forsøk å ivareta minner og stunder med søsteren din som er mer ekte, slik hun egentlig er, de gangene hun ikke er for preget av sykdommen. Husker du noen sånne stunder? Kan du lage noen sånne nye stunder tror du? Er det noen ting søsteren din liker som får henne til å glemme at hun er syk? Du kan jo vurdere om du orker eller vil ta initiativ til å gjøre noe sammen med henne hvor det er potensiale til å få en fin stund. Og så kan du leve på de øyeblikkene, og tenke at det er det som er/var søsteren din. Om dette er mulig å få til det vet ikke jeg. Men hvis hun bare blir dårligere og dårligere så er det kanskje verdt et forsøk nå, før det er for sent?

Jeg tenker også at du bør snakke åpent med foreldrene dine om det du føler på. Det kan føles skamfullt eller kanskje svikefullt å si høyt at man har vurdert å droppe kontakt med søsteren sin. Men det er viktig at du tør å være ærlig med dem om hvor vanskelig dette er for deg. Du kan si til dem hvordan du føler og hvordan det er for deg å være sammen med henne. Du kan gjerne si de tingene du har skrevet i spørsmålet ditt her til oss, jeg syns du setter veldig fint ord på det. Spør foreldrene dine om råd. Kan de kanskje også hjelpe deg med å legge til rette for en form for samvær som du kan tåle uten å bli mer nedbrutt?

Når søsteren din er syk så er jo du pårørende. Da er det fint å vite, at det også går an for deg å kontakte et pårørendesenter som gir støtte og råd til familimedlemmene rundt den syke. Der kan du også møte andre unge som har det som deg. Mange søsken av syke får god hjelp her. Sjekk mer her, i linken.

Jeg legger ved noen artikler om det å ha syke familiemedlemmer og hva man kan gjøre for å håndtere det. Leser du dem så får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no