Jeg hater livet mitt akkurat nå.

Hei kjære deg,

Det høres ut som du opplever deg lite hørt, misforstått og ekskludert fra de rundt deg. At foreldrene dine tvinger deg til ting du ikke vil, og at lærerne dine tror de forstår alt, høres frustrerende og vondt ut. Det er vanskelig når andre ikke ser hvordan vi egentlig har det, og det hjelper sjelden å bli presset til noe man ikke ønsker. Det er også veldig vondt å ikke bli inkludert.

Du skriver ikke så mye om hvorfor du hater livet ditt eller hva som fikk deg til å forsøke å ta ditt eget liv. Men når vi har det vondt og ikke ser en vei ut, kan man få selvmordstanker. Det er et tydelig tegn på at du trenger hjelp. Du trenger å bli forstått og finne løsninger som kan gjøre det vonde mulig å bære.

Selvmordstanker kan komme i vanskelige perioder, og forsvinner ofte når ting blir bedre. Jeg blir bekymret når du forteller at du har forsøkt å ta livet ditt! Det høres som du kjenner på mye sinne, frustrasjon og håpløshet. Det er viktig at du klarer å fortelle dette til noen! Jeg vet at det kan være skummelt og vanskelig, spesielt når du føler at ingen rundt deg forstår. Men du er ikke alene. Det finnes mennesker som kan lytte og hjelpe.

Hvis du ikke klarer å snakke med foreldrene dine, andre i familien eller en lærer, kan du snakke med helsesykepleier på skolen eller helsestasjonen for ungdom. Du kan også ta kontakt med en av de anonyme hjelpetjenester jeg legger ved. Trenger du akutt hjelp med selvmordstanker kan du alltid ringe legevakten på 116 117.

Her er noen tips hvis du vil forsøke å snakke med foreldene dine? Fortell dem hvordan du egentlig har det. Si at du føler deg oversett og presset, og at du ikke klarer det de forventer av deg akkurat nå. Forklar at du har det veldig vondt. Si at du har tanker om og har forsøkt å ta livet ditt. De fleste foreldre vil bli bekymret og ønske å hjelpe når de forstår hvor alvorlig situasjonen er. Selv om de kanskje ikke viser det på den måten du ønsker, vil de nok mer enn noe annet at du skal fortelle dem hvordan du egentlig har det.

Når vi er sinte og frustrerte, trekker vi oss ofte unna eller gjør andre ting som skaper avstand til andre mennesker. Det blir et problem når vi egentlig trenger nærhet. og omsorg. Det kan gjøre deg mindre sint og gjøre det lettere å snakke med foreldrene dine, om du forsøker å forstå dem. Kanskje reagerer foreldrene dine slik de gjør fordi de er bekymret for deg. Kanskje tror de at det de presser deg til vil hjelpe.

Det er også ting du kan gjøre for å holde ut. Bevar et håp om at ting vil bli annerledes. Ungdomstiden er krevende. Selvmordstanker i denne perioden er ofte en reaksjon på utfordringer med venner, familie, vansker på skolen eller andre vonde opplevelser i relasjon til andre

Husk at du selv kan velge hvilke krav du skal stille til deg selv. Kanskje skal du øve deg på å akseptere at du ikke alltid strekke til. Lære deg å tåle vanskelige følelser, utenforskap og tørre å være annerledes. Det kan faktisk gi deg en trygghet på sikt – å vite at du kan stå i det som er vanskelig.

Ta vare på deg selv. Gjør ting som gir deg ro. Se eller lytt til noe som gir gode følelser. Prøv å være i bevegelse, få frisk luft, ha en god døgnrytme og spis regelmessig. Når vi har det vondt, er det lett å glemme disse tingene, men kroppen og hodet henger sammen. Kanskje kan dette hjelpe deg til å holde ut og finne løsninger, for de fins!

Jeg vet ikke om dette hjelper deg akkurat nå, men jeg håper du finner noen du kan snakke med og beholder troen på en bedre fremtid.

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no