Er det normalt å ikke ville snakke om følelsene sine?

Hei

Så fint at du kontakter oss med et så viktig spørsmål.

Det er i hvert fall ikke unormalt. Som alt annet i livet er vi mennesker forskjellig også når det gjelder å snakke om følelser.

Å snakke om følelser er nok heller ikke noe vi kan tvinges til. Det kan være mange grunner til at noen prater lett om følelser og at andre ikke vil prate om det i det hele tatt. Uansett tenker jeg det er viktig å vise forståelse for at du ikke er komfortabel med det. Er det andre ting du kan snakke om i stedet? Hva gjør du for å ha det bra? Hva gjør du når noe blir vanskelig for å slippe å slå i veggen. Det kan være noe å snakke om uten å snakke om hvordan du føler deg.

Jeg kan forstå foreldrene dine som tenker at du vil trenge hjelp, eller noen å snakke med. En voldtekt er noe de fleste tenker må være fryktelig traumatisk for den som opplever det. Men det er ikke alle som har behov for å snakke om det. Det betyr ikke at du er unormal. Vi reagerer alle forskjellig. Og livet er ikke ødelagt selv om du har opplevd en voldtekt. Du kan leve et helt normalt fint liv likevel. Dersom du på et annet tidspunkt i livet tenker at du vil snakke med noen om det, så kan du gjøre det når du er klar for det.

Jeg vil anbefale deg å være ærlig når du er på BUP. Det er så fort gjort å vikle seg inn i historier som blir vanskelige å komme ut av igjen. Hvis du er ærlig om hvordan du har det, vil din behandler i BUP kunne støtte og hjelpe deg bedre. Dette finner dere bare ut av hvis du er ærlig. Det er en fjellvettregel som sier at "Det er ingen skam å snu". Den tenker jeg gjelder her også. Tror du kommer til å ha det bedre om du slipper å late som eller finne på nye løgner.

Jeg har lagt ved noen artikler til deg. Se om du finner noe nyttig i dem som gir deg en bedre forståelse av deg selv. Kanskje finner du ord her som kan hjelpe deg med å beskrive hvordan du har det.

Ønsker deg masse lykke til og alt godt.

Hilsen ung.no