Jeg tenker mye på treneren min

Når du bruker så mye som 20 timer i turnhallen i uka, er det ganske naturlig at du har et nært forhold til treneren din. 

Ofte er det sånn at man kan ha fantasier om slike betydningsfulle personer, også om at man forteller problemer og at man får medfølelse, trøst eller hjelp. Dette er kanskje litt som en dagdrøm?

Ofte er det jo sånn at man tenker på ting man ønsker seg i fantasien, dette trenger ikke være det samme som i livet ellers. Det som er fint med å late som og å fantasere er at man kan gjøre akkurat hva man vil, fordi det er kun DU som bestemmer over din fantasi. 

Mange unge kan få gode følelser for læreren, treneren osv fordi de føler seg sett og forstått. Det er imidlertid viktig å huske på at du kan ha gode følelser for et menneske som er god mot deg uten at det er det samme som en forelskelse. Man kan beundre noen uten at det er det samme som forelskelse. Gode, positive følelser ligner jo på hverandre, og kan derfor være litt vanskelig å skille.

Det er ikke rart om du blir lei deg når treneren slutter, fordi det høres ut som om dere har et godt forhold og at han er viktig for deg. Men livet er jo litt sånn at noen drar ut av livet ditt, og nye kommer inn. Ofte går det over fortere enn man forventer. 

Du kan veldig gjerne snakke med helsesykepleier (helsesøster) på din skole om dette han/ hun  har taushetsplikt og kan støtte deg dersom det blir trist. 

Dessuten er det jo helt innafor å bli lei seg når noen man har et nært forhold til drar, så jeg synes ikke du skal skamme deg for det. Det betyr jo bare at han er viktig for deg, og da er det naturlig å bli lei seg når han slutter.