Spørsmål og svar

Søsteren min har spiseforstyrrelser, er det min feil?

Jente, 14

Hei. Jeg har en søster med spiseforstyrrelser som er 11 år eldre enn meg. Mamma har sagt at henne fikk det når hu var 14-15 år. Kan det ha vært på grunn av at jeg ble født og at henne reagerte negativt da? Hun er alltid så sint på meg og har alltid vært det:( å jeg tenker det er min feil at hun faktisk ble syk men er det egentlig det? Jeg er redd for henne også å vil ikke miste henne selvom hun er avvisende mot meg å så vidt vil snakke med meg. Hvor lenge kan hun leve med spiseforstyrrelser? Hun har blitt bedre enn hun var før og veier 45-46 kg nå (mamma sa det) og er lissom friskmeldt. Leger og alle har gitt opp å få hun helt frisk for fler år siden men dette er så frisk hun kunne bli. Men er 45 kg frisk vekt når hun er sirka 164? Jeg har sagt at hun må spise ordentlig å 4 måltider om dagen men ingenting nytter å hun stenger meg ute. Jeg er mest redd for hun skal dø. Kan hun dø på 45kg? Hun ser fortsatt ganske tynn ut men blir sur hvis jeg nevner det som hun blir med alt:(

Svar

Hei kjære du!

Det er helt naturlig at du føler deg bekymret for søsteren din, og det høres ut som du virkelig bryr deg om henne.

Det er ikke din feil at søsteren din utviklet en spiseforstyrrelse!

At hun fikk sykdommen rundt tiden da du ble født, er sannsynligvis en tilfeldighet, og det er veldig lite sannsynlig at dette har noe med deg å gjøre. Det er lett å føle seg skyldig når noen man er glad i har det vanskelig, men husk at det ikke er ditt ansvar.

Det er veldig viktig å forstå at spiseforstyrrelser kan skyldes mange forskjellige ting som hva man arver av foreldrene sine av gener, personlighet, miljø, og sosialt press.

Søsteren din sin vekt og helse.

En vekt på 45-46 kg for en person som er rundt 164 cm høy er lav, men om det er farlig, avhenger av flere ting, som hvordan helsen hennes er fra før, hvor mye næring hun får i seg, og hvordan kroppen hennes fungerer. Selv om hun er "friskmeldt," betyr ikke dette at hun er frisk fra spiseforstyrrelsen, og det er viktg at det er helsepersonell som følger henne opp.

Spiseforstyrrelser kan være alvorlige og kan påvirke kroppen på mange måter, men hvis hun får den nødvendige oppfølgingen, er sjansen større for at hun kan leve med sykdommen. Ja, det er en risiko med å dø forbundet med å leve med spiseforstyrrelser, spesielt hvis vekten er veldig lav over lengre tid, men det er vanskelig å si noe konkret om søsterens risiko uten mer medisinsk informasjon.

Likevel, hvis hun har klart å stabilisere vekten sin og det blir fulgt opp av helsepersonell, kan det bety at risikoen er redusert.

Snakk med noen om bekymringene

Jeg tenker det kan være veldig fint for deg å snakke med foreldrene dine om hva du tenker på og føler. De vet mer om saken enn deg og kan kanskje hjelpe deg så du slipper å være så bekymret. Jeg tenker også det er viktig at du sier noe om dine tanker om at det er din skyld, fordi det er det virkelig ikke og du trenger noen som kan minne deg på dette!

Du kan også snakke med helsesykepleier på din skole om dette, hen kan mye om spiseforstyrrelser og hvordan man kan forholde seg til en søster som er syk.

Når søsteren din ikke vil snakke med deg

Det kan være veldig frustrerende når noen du er glad i stenger deg ute, spesielt når du bare vil hjelpe. For mange med spiseforstyrrelser så er dette med spising kjempevanskelig, fordi de forstår at de burde spise, men de klarer ikke. Det blir veldig vondt å snakke om.

Noen ganger kan det hjelpe å fortelle eller skrive en melding om at du er der for henne uten å nevne vekten eller maten direkte. For eksempel kan du si noe som: "Jeg er her for deg, uansett hva du går gjennom," eller "Jeg vil alltid støtte deg, bare si ifra hvis du trenger noe." Dette kan kanskje åpne døren for mer samtale uten at hun føler seg presset.

Ta vare på deg selv!

Det viktigste av alt er at du tar vare på deg selv. Det er profesjonelle og voksne som hjelper søsteren din og din jobb er å være lillesøster. Husk at når hun stenger deg ute handler det nok ikke om deg, men om sykdommen hennes.

Vennlig hilsen Helsesykepleier

Besvart: 17.1.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål