Har følt på mye stress det siste halvåret, vanskelig hjemme. Jente 14

Hei!

Det er ikke rart at du føler på stress! Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du både får for mye ansvar hjemme og du får for mye kjeft, rett og slett, for situasjoner som du alene ikke kan noe for.

Det er veldig vanlig at det blir sånn som du beskriver her: stresset har bygget seg opp over tid, kroppen kjennes som om den alltid er "skrudd på", og så plutselig merker man det. Det er som et beger som fylles opp og fylles opp, og så er det en siste ting som får det til å renne over. Den siste tingen trenger ikke være stor eller viktig en gang, men det er bare dråpen. Da er det viktig å tenke - hva var oppi det begeret fra før det rant over?

I ditt beger kan jeg tenke meg at det har vært mye på både hjemmebane og på skole. Dine foreldres skilsmisse, alt ansvaret du har fått for din yngste lillesøster og alle hensyn du har måttet ta med den andre lillesøsteren din. I tillegg høres det ut som det har vært vanskelig med søvn. Da sier kroppen til slutt i fra. Det er også helt vanlig å bli lettere sur og irritabel når begeret er fullt og man har mye stress, så jeg forstår deg godt.

Jeg tenker at det du trenger nå er mindre ansvar for søstrene dine. Kanskje trenger du også å få et eget rom å sove på når du er hos pappa, så du ikke må ta så mye hensyn? Selv om man er eldst så skal man få behovene sine dekket. Foreldre har gjerne mest forventninger og krav til den som er eldst, og i tillegg er det som oftest den som får skylda. Det er jo rett på noen måter, at den eldste tar mest ansvar, men det er likevel ikke sånn at dine behov er mindre verdt enn dine søstre sine behov.

Det er dårlig gjort at mamma kaster deg ut når dere har krangla. Hvorfor gjør hun det? Mener hun at det er du som skaper problemene alene? Det kan ikke stemme. Man må være to for å krangle. Jeg tenker mamma bør gjøre en større innsats i å sette seg inn i hva som har skjedd med dere begge, føler hun deler ut skyld og gir straff.

Det du burde gjøre nå er først og fremst å snakke med foreldrene dine når dere er alene og det ikke er noen søsken i nærheten. Jeg tenker det er viktig at du får deg en prat med både mamma og pappa.

Til mamma bør du si at det er som at begeret ditt har rent over nå, og at du kjenner du blir bare mer og mer sliten. Si at det er viktig at dere lager nye regler for hva du skal ha ansvar for, så du også får prioritert skole og hvile. Du har lov å si nei til å passe søsteren din, hvis du ikke orker. Det er ikke ditt ansvar å ta vare på en 10 mnd gammel baby hver ettermiddag. Det er bedre om dere finner visse tider i løpet av uken der dere avtaler at du passer, og så vet du at du har fri de andre dagene. Jeg syns ikke du bør passe mer enn 1-2 ganger i uken. Du bør også få tid til andre ting å gjøre som skole/fritidsaktiviteter/venner/hvile.

Til pappa bør du si at du trenger et eget rom å sove på fordi du er så sliten av å ikke få ro om kveldene. Om pappa ikke har rom til alle så kanskje du skal prioriteres fremfor noen andre akkurat nå i en periode? Du kan også be pappa støtte deg mer når det gjelder småsøstrene dine.

Du kan godt vise foreldrene dine denne fine nettsiden: foreldrehverdag.no. Der kan de lese om søskenkrangel og hvordan de som foreldre best kan håndtere det.

Videre, kan du lese denne artikkelen som handler om hva det er vanlig å få ansvar for i en familie. Og ikke minst, hvor du kan søke hjelp om du føler du får for mye ansvar og ingen hører på deg.

Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål eller ingenting av det jeg foreslo her hjalp. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no