Kjæresten har dysleksi. Jeg selv har ikke det. Hvordan kan jeg hjelpe han?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss. Jeg tror du gjør mer enn nok allerede.

Det er jo sånn at vi kan aldri vite helt hvordan andre har det, selv hvor “like vi er” eller hvor “lik en opplevelse” vil være.

Selv om dere i en fantasiverden hadde vært like gode på de like tingene, ville fortsatt opplevelsen være forskjellig.

- Se om dere ikke kan gjøre denne forskjelligheten om til en styrke hos dere.

Hold heller fokus på din medmenneskelighet, din kjærlighet, omtanke og respekt for han - og vis det gjennom å være åpen og nysgjerrig til hvordan han har det, og hvordan ting er for han.

Prøv å være tydelig og trygg på at du tror på han, og at han kan klare det - men at han fortsatt må gjøre jobben. Samt at du er der for han underveis.

Det er vondt og vanskelig å se noen som er nær oss slite og ha utfordringer. Spesielt når man selv ikke deler de samme utfordringene.

Men alle har vi vårt, og jeg er sikker på at det er noen andre ting du kanskje strever med i livet.

Hva med å dele litt av det til han? Eller dele dine refleksjoner til hva som kanskje hjelper deg når du har det utfordrende eller er sliten av motgang?

Du nevner selv at du har hatt noen helseutfordringer og har opplevd å henge etter.

Selv om du tar deg raskt inn igjen så er det et slit. Det er ufattelig slitsomt å ha det sånn.

Så kanskje er dere litt like allikevel, at dere må jobbe hardt for ting som for andre iblant kommer eller bare er sånn?

Når jeg leser spørsmålet ditt så er det en del av meg som lurer på om du kanskje tar inn over deg hvordan andre har det ganske lett, og at det kan gå inn på deg? Det er en god egenskap, men noen ganger så må man beskytte seg selv litt også.

Jeg tror for din egen del, at det kan hjelpe både deg og han, at du separer litt på "hva er det som er hans ting, mine ting, og våre ting?" Og her kan det med utfordringer i eget liv gå inn i "våre ting" men det bør ikke tas vekk fra "mine egne ting" og "hans egne ting". Hvis du skjønner hva jeg mener?

I tillegg til dette så er det også fagpersoner som kan hjelpe både deg og han, slik som kontaktlæreren, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom og dysleksi norge. Til hvordan du kan hjelpe han, så tror jeg artiklene under kan være en støtte for både deg og han.

Gjør heller forskjellene deres til en gave for hverandre, og støtt hverandre.

Håper noe av dette var til hjelp. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.