Hopp til hovedinnholdet

Jeg føler at vennene mine er lei av meg, og jeg er veldig ensom.

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Jeg føler meg ensom og alene hele tiden, selv om jeg alltid har personer rundt meg. Jeg er, eller var i en slik vennegjeng (5-6 stykker) hvor alle kunne snakker sammen om alt og vi har vært venner så lenge jeg kan huske men samtidig som at jeg vet at de er vennene mine så føles det ikke slik ut. Jeg tror ikke at de mener det men jeg føler at de holder meg utenfor og jeg tørr ikke å si ifra. I det siste har de funnet på mange ting uten meg, som å dra på kino, senteret, fester osv, uten en gang å spørre om jeg vil bli med, og når de har kommet hjem skryter de av hvor morsomt alt var og jeg sitter bare der og prøver å gjemme at jeg egentlig er veldig lei meg. Jeg skjønner at de kanskje vil gjøre noe med andre, men når det er den samme gjengen (som jeg egentlig også skal være en del av) gjør ting hvor jeg er den eneste som ikke blir invitert så er det litt sårende. Jeg prøver å hinte til at det hadde virket morsomt, og den filmen vil jeg også se eller jeg må også på senteret snart fordi det er så mye jeg må kjøpe, men de bare overser det. Hver gang jeg spør om vi skal finne på noe kommer de alltid på med unnskyldninger som at de har lekser, prøver eller noen andre ting, når det egentlig virker som at de bare ikke har lyst, og jeg skjønner ikke hvorfor. Vi snakker og ler sammen på skolen og da virker det som at alle plutselig er vennene mine igjen men med en gang jeg kommer hjem sitter jeg bare alene, mens de er ute og har det gøy. Etter at vi startet på ungdomsskolen har jeg følt at jeg er blitt mindre og mindre verdt i alle sine øyne og følelsen av at jeg kunne snakke med de om alt har blitt borte. Jeg føler meg alene hver dag og uten at jeg tenker over det begynner jeg bare å gråte fordi jeg føler meg så alene, det er liksom bare en tomhet, noe som mangler, men jeg vet ikke hva. Jeg har vel et passe forhold med resten av familien min, slik som de fleste tennåringer, uansett om jeg ikke helt føler meg hjemme her heller og alt jeg kan tenke på er å flytte langt vekk om ett år, da vi slutter på videregående. Jeg er lei av alt rundt meg og jeg har vel egentlig lyst på nye venner også, noen som er like mye venn mot meg tilbake som jeg er mot dem, for nå virker det som om jeg alltid må ta initiativet og snakke og spørre de om ting, de spør aldri meg. Men jeg er jo glad i de og vi har mange gode minner, men det er ikke så morsomt når de gang på gang gjør ting som de vet at jeg ville likt å bli med på. De vet at jeg sitter hjemme og ikke gjør noe og likevel gidder de aldri å ta seg bryet til å spørre om jeg vil bli med. Jeg skjønner ikke hva som plutselig har gått galt, om de har blitt lei av meg, eller om de rett og slett bare ikke liker meg. Og jeg vet heller ikke hva jeg kan gjøre for å bli kjent med nye som kanskje behandler meg bedre, for jeg har aldri vært noe flink til å skaffe venner, jeg har liksom alltid vært med de samme gamle fra starten av barneskolen og opp. Mest av alt vil jeg egentlig bare at ensomheten skal bli borte, men jeg vet ikke hvordan..

account_circle