Jeg er uendelig glad i kjæresten min, men jeg vil slå opp!

Hei! Så fint at du skriver inn til oss om hvordan du har det. Hvordan hadde det vært for deg å si litt av det du skriver her til oss - til han?

Jeg tenker at når du har gått rundt og tenkt på dette i nesten 1,5 år, så er det lang tid. Da har du virkelig kjent på at det har endret seg, og du har kanskje undersøkt muligheten for at det kanskje kan endre seg tilbake igjen - til mer romantiske og intime følelser?

Slik jeg forstår det har det ikke skjedd at du har følt at “kjærestegnisten” har kommet tilbake. Det er leit, men jeg tenker at sånn er det noen ganger.

Da har du prøvd.

Jeg ser også at du skriver: "blant annet er det essensielle følelser og tiltrekninger som dessverre ikke er tilstede lenger", noe som for meg viser at dette er vel gjennomtenkt.

Nå forstår jeg at du er redd for å miste ham og det dere deler. Det er naturlig. Det kommer jo til å bli annerledes fremover hvis du velger å slå opp. Du vil da miste ham som kjæreste, og det dere deler nå.

Kanskje vil det også være en tid dere ikke har så mye kontakt også for å kunne sørge og komme seg videre i ro og fred. Men så tenker jeg at det kan finnes muligheter for at dere kan fortsette å være venner, og være i hverandres liv - hvis det er noe dere begge to ønsker og klarer å fortsette med.

Jeg tenker at her er det flere steg dere må ta på veien, før dere finner ut av dette. Hva med å ta ett steg av gangen?

Her foreslår jeg å begynne med artikkelen om tanker og følelser. Så kikke på artikkelen om det å snakke om noe som plager deg i forholdet. Og til slutt se på artikkelen om hvordan slå opp med kjæresten sin.

Jeg tror at det kan være godt for deg å kjenne ordentlig på det: hvordan hadde det vært om det ble slutt? For nå har du vurdert det så lenge.

Så kan det være at du går tilbake til artikkelen hvor vi har tips til hvordan å snakke om det som plager deg i forholdet. Kanskje er det noe å hente der.

- Det går jo, å finne “tilbake til hverandre” når det gjelder intimiteten også. Men da er det gjerne litt tid og innsats som må til, og det bør jo være en snev av tiltrekning der også.

Og det er her jeg kanskje tenker at du kjenner etter: at du egentlig ikke vil? Hvis det er sånn, skal du lytte til den følelsen.

Da bør du sette deg selv og dine behov først, og gjøre det som er best for deg. Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3 Jeg heier på deg!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.