Hopp til hovedinnholdet

Helt siden jeg var liten var jeg redd for min pappa

Still spørsmål
account_circle

SPØRSMÅL

Hei. Jeg er en gutt på 16 år. Helt siden jeg var liten var jeg redd for min pappa. han har alltid sagt ting som "Jeg skal slå deg opp etter veggen vis du rører den brusen igjen. Eller samme sa han vis jeg kom forsent hjem og gråt pga andre problemer pga mobbing. Min pappa har i etterkant sagt han ikke stoler på meg. Jeg måtte juge meg gjennom min bestemor og ste bestefar. De spurte spørsmål og jeg hadde det helt forferdlig, men jeg fikk aldri snakket med noen. gjorde jeg det ikke bra på skole eller noe var de ekstremt sure på meg og jeg ble fort engstelig. Nå vet jeg ikke hva som skjer, min mamma sier masse til meg om min pappa og samme gjør min far om min mamma. Men de har begge forskjellige meninger. Min mor sier pappa er egoist og er ikke sann som alle trur. Og pappa sier helt forferdlige ting om min mamma. Jeg ble tvingt til og gå til psykolog da jeg bodde hos min pappa. Og jeg ble redd fordi han sa jeg skulle fortelle han hva vi snakket om vis ikke dro han bort dit og tvang det ut og fikk ut hva jeg hadde snakket om. Jeg hadde selvmords tanker fra 14 års alderen til 16 års alderen. jeg måtte flytte fra min pappa og til min mor. Jeg har det jo litt bedre hos min mor. Jeg blir ikke satt til sist hos min mor. og min pappa trodde jeg kun drev med dop. Han mistenkte meg trudde ikke på meg. Det er mye krangel og jeg får aldri sove. Jeg juger til min mamma om at jeg sover godt og ikke har noen problemer. Men jeg savner min pappa som sann han var før. Ikke da han satt meg sist og en stemor som juger til meg og pappa om meg! Jeg gråter hver kveld når jeg skal legge meg og sovner ikke før klokka er 04:00-05:00 og jeg prøver og lokke øynene mine men det kommer bare mer. Jeg har ikke noe lys på rommet og har aldri på noe pc.. Jeg begynner og bli ukonsentrert på skolen og mine lærere legger merke til det. De spør meg hele tiden, men jeg juger til dem... Jeg begynner og merke at jeg ikke vil snakke med dem begge før jeg i det hele tatt har lyst. Jeg begynner og bli sliten av dette... Min Bestemor fikk vite alt... Jeg har fortalt ho alt! Og fra at ho ikke trur på meg så trudde ho på alt jeg sa. Jeg har aldri vært så glad for at noen ville endelig høre på meg. Og jeg har jo aldri turt det før. Men ho sa til meg at jeg kunne få lov til og kanskje flytte til en garasje leilighet de eier. Min pappa bodde der før og nå er det ingen. De sier jeg kan, men jeg har kun stippent og ikke noe barnebidrag siden jeg ikke får av pappa... Sier da min mor... Jeg vil ut og leve mitt eget liv. Men også så aner jeg ikke om åssen min mor tar det! vær så snill og hjelp meg... Jeg er både redd og lei av og ha det sann her...

SVAR

Besvart 03.12.2011 11:00:34
Jeg synes også du bør lese:
attach_file

Alarmtelefonen med døgnåpen chat

Utsettes du for vold, trusler, overgrep eller omsorgssvikt? Trenger du noen å snakke med? Du kan chatte med Alarmtelefonen for barn og unge på 116111.no, ringe 116 111, eller sende sms til 417 16 111, hele døgnet.

 

Les mer
account_circle