Hvordan kan jeg si til foreldrene mine at jeg har en spiseforstyrrelse?

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

Det er vondt å ha slike hemmeligheter for foreldrene sine. Det er fint at du vil si det til dem. Da kan du slappe litt mer av og få god støtte av de som er glad i deg. Selvom du er bekymret for om de blir sure, og om de blir det, så handler det ofte om at de blir redde. Etterhvert vil du oppleve de som støttende. Husk at foreldrene dine har masse livserfaring, både plikt og ansvar for å hjelpe deg og at de tåler å høre om vonde ting.

Du kan velge om du vil fortelle det til dem alene eller om du ønsker å gjøre det sammen med en voksen. Mange ungdommer tar kontakt med helsesykepleier om slike hemmeligheter som de syns er utfordrende å prate med foreldrene om alene, og så kan helsesykepleier og ungdommen ta det opp med foreldrene sammen.

Vil du snakke med dem selv, så kan du enten gjøre det ansikt- til ansikt eller via et brev eller SMS. Gjør du det ansikt-til-ansikt, så er det lurt å velge et tidspunkt hvor dere alle har tid til å sitte sammen for å prate. Om du sender SMS så bør du uansett være hjemme og tilgjengelig slik at dere kan ta en prat etterpå.

Noen viser det de har skrevet til ung om de synes det blir vanskelig å snakke selv, enten til foreldre eller for å komme i samtale med helsesykepleier om tema.

Lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no