Jeg er så ulykkelig forelsket. Hva skal jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Du skriver så godt at det er helt forståelig at du er veldig lei deg nå og gråter mye. Husk at det å gråte å være lei seg er tungt, men også en viktig del av det å få følelser ut av kroppen.

Det er så vondt og trist når du får så fine følelser for noen som er så uoppnåelig som en lærer er. Du skriver selv at det ikke kan bli noe mellom dere og det er helt sant da det er straffbart hvis en lærer innleder et forhold til en elev. Det er så store kontraster å stå i når man kjenner på både all verdens lykke og all verdens ulykke på en gang. Det er jo ikke rart at du blir helt utslitt av dette og gråter mye.

Det er viktig at du tar deg tid til å kjenne på at du har det vondt nå. Det å kunne stå i følelsen og se at det er ikke farlig, du klarer dette selv om det er tungt. Det kan hjelpe deg veldig mye framover da det å ha kontakt med egne følelser blir veldig viktig. Etter en tid kan du prøve å tvinge tankene dine over på noe annet og prøve å ta det gamle livet ditt tilbake. Det vil ikke si at du vil bli kvitt alle følelsene denne læreren gir deg, men du vil kunne akseptere at dette ikke kan bli noe annet enn en tapt kjærlighet.

Det å like noen litt ekstra godt er for mange en ny følelse i kroppen. Det gjør at man blir veldig usikker på seg selv og hvordan man best mulig skal klare å få positiv kontakt med den man liker. Du skriver at du ikke har hatt det lett i din oppvekst. Du har blitt mobbet og fått en følelse av at andre ikke liker deg. Dette gjør det slik at mange begynner å tvile på seg selv og får negative tanker. Opplever du at det er vanskelig å få venner så kan det være fordi at du er så redd for å bli kjent med andre, da de vil oppdage hvilken person du er. Dette er et eksempel på å snakke seg selv ned, noe som svært mange med mobbehistorier bak seg gjør.

Det at da en voksen person viser deg så mye oppmerksomhet, skryter av deg og bruker så mye tid sammen med deg så gir det deg så klart en god følelse. Det å bli forelsket er helt naturlig selv om du vet at det ikke er bra for deg. men, du er jo bare en jente med følelser og håp om at du en dag vil få det bra. Dette blir da så vondt når du ser at dette har utviklet seg til det som har blitt.

Noen syntes det kan være vanskelig å holde samme kontakt fordi de er veldig lei seg eller såret. Dette er også helt i orden. Du kan begynne å trekke deg fra læreren din slik at du bruker mindre tid med han. Det kan over tid gjøre deg bedre i stand til å stå i dine følelser den dagen du er ferdig med skolen. Husk å minne deg selv på at du er bra nok akkurat slik du er, ikke la dette gå utover selvtilliten eller selvfølelsen din! Det kan også være godt å vite at følelsene dine vil avta over tid. Hvor lang tid det tar er veldig forskjellig fra person til person, men prøv og hold humøret oppe, det kommer ikke til å føles så tungt for alltid.

Etter hvert som du kommer deg litt så kan du prøve å tvinge deg selv til å gjøre noe annet selv om du kanskje helst vil sitte på rommet ditt. Spør om noen i din familie vil finne på noe morsomt, gjerne noe som tvinger deg til å tenke på noe annet. Det kan også hjelpe å snakke med en voksen du stoler på om forelskelsen. Ofte hjelper det å få alt ut istedenfor å holde ting for seg selv. Du skriver at du har ingen venner du vil dele dette med så snakk gjerne med helsesykepleier på skolen. Det er så viktig å snakke høyt om det du tenker og føler. Mange kjenner på en enorm lettelse etter at de har snakket høyt med noen. De merker at de tanker som er lette å tenke ikke høres like realistiske eller fine ut når de snakker høyt om det. Slik kan du også bli en lytter til din egen stemme.

Dersom noen i familien din kan finne på noe akkurat når du ønsker, er det lurt at du holder deg i aktivitet fremfor å bli sittende på rommet ditt. Ta en tur ut eller løpetur, spill et spill med en i familien, rydd på rommet, eller lignende. Du kan også prøve å bli kjent med nye mennesker, og gjerne personer du kan forelske deg i. På denne måten skjønner du at det finnes mange der ute som du en dag kanskje kan tenke deg å bli sammen med, selv om dette er ikke det første du verken vil tenke eller føle på akkurat i dag. Å vite at tiden leger alle sår kan hjelpe deg med å ikke se på forelskelsen som noe skummelt og vanskelig. La den være der, utnytt det som er positivt, og vit at den med tiden kommer til å gå sakte, men sikkert over.

Det at du gråter mye, og sliter med å fokusere på andre ting betyr at du trenger trøst. Det at du kan dele dette triste med noen vil nok være fint for deg for å komme deg videre. Får du ikke trøst så vil du kanskje bli trist lenge. For å ikke bli sittende fast i en slik tankegang gjelder det å tenke positivt. Å være forelsket er jo en herlig følelse, og gir du den tid vil den til slutt gå over. Prøv å se på forelskelsen som en positiv ting, og i stedet for å tenke «jeg kommer aldri til å møte noen som er så bra som han igjen, kan du prøve å tenke at det læreren viser deg er nok noe som sikkert mange andre gutter har, bare du tør å se etter.

Dette er ikke lett og det må øves på. Når du også er deprimert så er det så viktig at du får hjelp til å dele dine tanker med noen. Det å få hjelp til å takle de følelsene som er vanskelige for deg blir da veldig viktig for deg. Du kommer deg ikke over en sorg på en dag, dette vil du nok bruke tid på. Håper bare at svaret vil være til hjelp for deg og at du vil få en fin ungdomstid.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.