Jeg har hatt det litt tøft de siste årene. Hva skal jeg gjøre?

Hei! Så fint og reflektert - du skriver til oss. Takk for at du lar meg lese det, og få være her med deg. Jeg har ikke et tydelig svar til deg her i dag, men jeg kan dele noen tanker sammen med deg. Er det greit for deg?

Det virker som at hun har vært viktig for deg, stemmer det? Og at perioden dere hadde sammen kanskje har vært viktig den også?

Slik jeg leser det så tror jeg kanskje det er lurt å snakke litt sammen for begge to.

For du hater henne ikke, selv om det er leit at ting ble som de ble. Også skriver du at du kanskje var litt passiv og litt redd. Det er jo sånn at tiden gir oss gjerne rom til å forstå noen ting. Og andre ganger så kjenner vi at vi fortsatt ikke kommer til å forstå den andre kanskje, men vi kan forstå mer oss selv og våre egne handlinger. Jeg tenker at det kan jo være greit å fortelle litt om. Eller hva tenker du?

Det er ikke rart å kjenne på de tingene når det gjelder kjærligheten. Det er mange som er redde, og det er ikke så rart.

Det å kjenne kjærlighet for et annet menneske, tenke mye på den personen og ville være i nærheten av den personen, det er jo stort.

Så… du spør om flere veier å gå. Jeg stemmer for at den veien som er sakte men sikker er en god vei.

Den veien hvor du sier “hei, jeg har tenkt litt, og jeg lurer på om vi kanskje skal snakke litt sammen om deg og meg og det som skjedde før. Det er jo en stund siden, men jeg har gått å tenkt litt på det, og det er et par ting jeg gjerne ønsker å dele med deg."

Eller bare skrive til henne: hei, kan vi møtes? Også tar dere det derfra. Det å hoppe rett inn i et forhold nå tror jeg er litt mye for deg kanskje, og jeg tror ikke at dere har ryddet opp etter forrige gang, så det ville jeg ikke anbefalt med en gang. Men det å utforske hvem og hva ønsker dere å være for hverandre, det støtter jeg!

Jeg tenker at det er bedre å snakke sammen nå, før hun flytter. Til det med flyttingen, det tenker jeg at dere får se på hvordan ting blir. En ting av gangen. Det finnes muligheter for å få til avstandsforhold, hvis det er det dere ønsker. Og det kan være at det å snakke sammen hjelper deg med å komme videre og "bort fra henne" hvis det er det du finner ut av er best for deg.

I mellomtiden så snakk med henne om hvordan du har det nå, og hva du tenker nå, og bare gi deg selv og henne tid og rom til å snakke og eventuelt møtes. Så vil du kjenne inni deg hva du vil.

Jeg legger ved noen artikler som kan være gode å lese, kikk på de. Så kan det å snakke med noen være en god idé. Her en klok familievenn, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller chatten under.

Ta vare på deg selv, og jeg heier på deg! Sender en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.