Foreldre er skilt og de krangler. Hva skal jeg gjøre, hvem skal jeg tro på?

Hei!

Du forteller om en vanskelig situasjon mellom deg og foreldrene dine, der du blir stående i midten av kranglingen deres. Det er vondt å høre. Vi vet at når foreldre fortsetter å krangle og kritisere hverandre etter en skilsmisse så setter det barna i en svært vanskelig posisjon, der de gjerne føler de må ta parti og at de blir usikre på om de kan stole på foreldrene. Mange voksne vet ikke hvor skadelig dette er for barna. Når jeg leser alt du skriver, tenker jeg at den dårlige kommunikasjonen mellom foreldrene dine går veldig ut over deg. Det er helt forståelig at du ønsker deg tilbake til sånn det var før.

Det er dårlig gjort av foreldrene dine å si negative ting om hverandre til deg, eller si det over telefon sånn at du hører det. Det kan jo gjøre at du får skyldfølelse for å kjenne at du er glad i dem? Eller at du blir veldig forsiktig med å uttrykke hva du selv mener om dem? Jeg tenker at det er viktig at foreldrene dine samarbeider om hvordan de skal være foreldre. Da gjør de det tryggere for deg å være ungdom og få lov til å være både sur, sliten, få si i mot dem, og alt det andre ungdommer trenger å få være. Det er dumt at reglene blir så ulike i de to hjemmene, det skaper mer utrygghet.

Jeg tenker at du ikke trenger å involvere deg i kranglene deres mer. Du kan si ifra til dem at du ikke ønsker å være en mellomperson, og at du vil at de fra nå av må snakke sammen uten å blande inn deg. Du kan i tillegg be foreldrene dine lage litt likere regler for innetider sånn at det ikke blir så vanskelig for deg å bytte fra det ene til det andre hjemmet. Du kan gjerne fortelle dem at du blir sliten av situasjonen, og du har begynt å kjenne på at du ikke kan stole på hva som er sant og ikke av det de sier. Du kan si dette ansikt til ansikt eller skrive det ned i et brev/sms, hvis det føles lettere.

Hvis foreldrene dine ikke klarer å finne ut av ting selv, eller hvis du ikke vil snakke med dem, så kan de få hjelp til å snakke sammen på et familievernkontor. Familievernkontoret snakker med mange familier hvor foreldrene har høyt konfliktnivå også lenge etter at skilsmissen. De kan mye om akkurat slike situasjoner som du beskriver her, og de kan være til god hjelp. De kan også hjelpe deg med å be om en ny ordning for samvær, hvis mamma fortsetter å være streng og du f.eks vil bo mer hos pappa for en periode nå. Husk at når du er 15 år gammel så har du en sterk rett til å være med å bestemme hvor mye du skal bo hos hver forelder.

Du kan gjerne ringe familievernkontor selv og snakke med dem alene aller først. Si gjerne at vi på ung ba deg ringe. Så kan den du snakker med der hjelpe deg til å ta saken videre med foreldrene dine.

Ellers, så tenker jeg på det du skriver om moren din og at hun ikke anerkjenner at du liker jenter. Det er leit! Du er absolutt ikke for ung til å forstå hva det vil si. Det er bare du som vet hva som er riktig for deg når det kommer til forelskelse og hvem du liker. Moren din bør lytte til deg og respektere din legning og hun bør støtte deg i denne prosessen. Jeg håper du kan snakke med henne om saken på nytt, og at du kan være litt tålmodig med henne. Kanskje hun trenger litt tid på å bli vant til det, og at det vil bli bedre om en stund og hun bare får tenkt seg om og fordøyd det?

Til slutt vil jeg si, at jeg syns du skal legge vekk tanken om å forsøke å finne ut hvem du skal tro på og ikke, og hva av det de sier som er sant eller ikke. Det viktigste for deg, tenker jeg, er at du får lov til å ha et godt forhold til foreldrene dine hver for seg, og at du forholder deg til dem som dine foreldre og ikke som to parter i en krangel. Fordi, for deg er de bare - ja, foreldre.

Håper dette ga deg de svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler som handler om det å leve med skilte foreldre og med foreldre som krangler. Les dem om du trenger flere tips. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no