Foreldre er skilt, og krangler. Jeg blir "budbringer", er så sliten av det.

Hei!

Du forteller om en skikkelig vanskelig situasjon mellom deg og foreldrene dine, der du blir stående i midten av kranglingen deres. Det er vondt å høre, og jeg er helt enig med deg i at du ikke burde blandes inn i kranglene deres på den måten du nå blir.

Vi vet at når foreldre fortsetter å krangle og kritisere hverandre etter en skilsmisse så setter det barna i en svært vanskelig posisjon, der barna gjerne føler de må ta parti og at de blir usikre på om de kan stole på foreldrene. Mange voksne vet ikke hvor skadelig dette er for barna. Når jeg leser alt du skriver, tenker jeg at den dårlige kommunikasjonen mellom foreldrene dine går veldig ut over deg. Jeg blir bekymra for både deg og søsteren din, og særlig det at du nå er engstelig og stresset, får konsentrasjonsproblemer og strever med følelser.

Det er dårlig gjort av foreldrene dine å si negative ting om hverandre via deg, Det kan jo gjøre at du får skyldfølelse for å kjenne at du er glad i dem? Eller at du blir veldig forsiktig med å uttrykke hva du selv mener om dem? Jeg tenker at det er viktig at foreldrene dine gjør det de kan for å klare å samarbeide om hvordan de skal være foreldre, selv om de ikke er kjærester lenger. Da gjør de det tryggere for deg å være ungdom og det gjør det lettere for deg å f.eks konsentrere deg på skolen.

Når det har gått så langt som du forteller om her så må virkelig noe skje. Du skriver at dere har snakket med flere som "liksom skal hjelpe", men det høres ikke ut som noe av dette har fungert. Det er leit å høre! Jeg skulle ønske at dere hadde hatt mer nytte av hjelpen dere har fått. Jeg lurer på om noen av disse hjelperne er fra familievernkontoret? Hvis dere ikke har tatt kontakt der før, så vil jeg anbefale å prøve det. Du (og evt søsteren din sammen med deg) kan ringe dit alene. Si gjerne at vi på ung ba dere ringe. Så kan den dere snakker med der hjelpe dere til å ta saken videre med foreldrene deres. Familievernkontoret snakker med mange familier hvor foreldrene har høyt konfliktnivå også lenge etter skilsmissen. De kan mye om akkurat slike situasjoner som du beskriver her, og de kan være til god hjelp med å finne ut av hvem som skal bo hvor og hvor mye. I tillegg har de kurs og veiledning til foreldre om hvordan man kan samarbeide selv om man er skilt og uenige.

Et annet alternativ er at du og søsteren din søker ut mot andre voksne i nettverket deres som kjenner dere godt. En besteforelder kanskje, eller en tante/onkel som kan være god å snakke med? Eller noen venner av foreldrene deres? Hvis dere forteller til andre voksne som kjenner til familiesituasjonen litt, kan det hende de kan ta en prat med mamma og pappa for dere. Kanskje gjør det at de skjønner alvoret og klarer å ta noen grep. Situasjonen er dine foreldre sitt ansvar som voksne, og ikke din og din søster sitt ansvar. Jeg håper virkelig de innser det snart!

Det er viktig for deg at du får lov til å ha et godt forhold til foreldrene dine hver for seg, og at du forholder deg til dem som dine foreldre og ikke som to parter i en krangel. Fordi, for deg er de bare - ja, foreldre.

Håper dette ga deg de svarene du trengte. Jeg har funnet frem noen artikler som handler om det å leve med skilte foreldre og med foreldre som krangler. Les dem om du trenger flere tips. Lykke til<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no