Sliter med angst på skolen.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Å få angst på skolen kan være veldig slitsomt og ubehagelig.

Angsten skal i utgangspunktet få oss til å reagere når vi utsettes for fare av en eller annen slag. Da slår hjertet raskere, vi blir sterkere, springer fortere, hører og ser bedre, alt dette for at vi skal kunne overleve. Uten angsten hadde vi ikke kunnet vurdere om det var farlig å gå utfor et stup.

Men når vi får angst uten at det er fare på ferde, oppleves det veldig ubehagelig, og reaksjoner som du beskriver kan komme. Andre reaksjoner kan være at man blir kvalm, svimmel, svett, glemmer hva man skal si for å nevne noen. Angst er ikke farlig, men veldig slitsomt.

Det gode er at man kan ta kontroll over tankene og angsten sin. Det finnes mange teknikker for å kunne tåle både stress og angst. Jeg legger ved noen artikler her som kan være til hjelp for deg. Kikk på de.

Du kan selvsagt lese deg til mye selv, men ofte trenger vi å snakke med noen om det også. Har du helsesykepleier på skolen du kan snakke med? Helsesykepleier treffer ofte mange ungdommer som har angst og kan hjelpe deg å finne gode måter å takle det på, øve deg på å finne de gode tankene som gjør at du sier til deg selv at det går bra. Fastlegen din kan også henvise deg til BUP for behandling av angst. For det finnes hjelp mot alle typer angst, og med hjelp og støtte vil du kunne få mindre angst slik at magen blir bedre og du får det bedre med deg selv.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet sitt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i maks 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Det finnes heldigvis veldig god hjelp for angst og det kan helsesykepleier og fastlegen din hjelpe deg med. Snakk derfor med de jeg har anbefalt deg her og vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no