Jeg savner mamma og vår relasjon

Jente, 15

Hei. Min familie (mamma pappa meg og søstra) har alltid hatt et nært forhold der ingenting holdes fra hverandre. Nå nylig flyttet søsteren min bort til å gå på universitet, og det er det eneste mamma har fokusert på. Helt siden starten på flytteprosessen har hun såvidt sagt et ord til meg eller interessert seg i hva jeg gjør. Noen eksempler: hun gadd ikke komme ut å se min første moped når jeg hadde vært borte hele dagen for å hente den. Hun tar meg med på shopping bare for å kjøpe ting til søstra. Når jeg spør henne om tips, så blir det alltid noe ‘gjør som søstra di’ som svar. Mamma tror at jeg er sjalu på at søstra får ting og penger fra henne og ikke jeg, men sannheten er at jeg bare savner mamma. Jeg legger ikke skyld på søstra eller flyttingen. Pappa har også merket at mamma har snudd litt ryggen til meg. Mamma lider også av depresjon, så det kan kanskje ha noe å gjøre med det. Om jeg tar opp alt dette med henne, blir hun bare sur og kaller meg sjalu. Hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så vondt å lese at du opplever at mamma ikke ser deg på samme måte som før. Jeg forstår godt at du blir lei deg.

Du skriver at mamma har en depresjon. Når man har en depresjon er det ikke alltid man klarer å håndtere så mange ting på en gang. Man må disponere kreftene sine på et vis. Kanskje synes mamma det er veldig trist og vanskelig at søsteren din har flyttet. Mange foreldre synes det er vondt når barna flytter ut. Det betyr jo at de blir eldre, både de selv og barna, og at livet endres.

Det er fint at du har en pappa som ser det samme som deg. Da kan du støtte deg på pappa og få trøst av han hvis du trenger det. Kanskje kan pappa hjelpe deg å få sagt noe om dette til mamma? For jeg tenker jo at mamma trenger å få vite hvordan du opplever relasjonen deres nå.

Be om å få snakke med mamma på et tidspunkt der du vet at dere begge har tid og overskudd. Forklar mamma hvordan du opplever henne nå. Vær ærlig på at du savner hvordan dere tidligere har hatt det og at du savner henne. Pass på at du legger det frem på en måte som forklarer hvordan du har det, ikke hva mamma gjør eller sier. Det er lett at hun føler seg angrepet og går i forsvar.

Hvis du synes det er vanskelig å skulle snakke med mamma kan det være et godt alternativ å skrive et brev til henne. Da kan hun lese det i ro og fred og det er lettere for deg å få frem hvordan du har det.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 27.8.2023