Foreldrene mine er skilt, det er vanskelig hos mamma. Hva gjør jeg?

Jente, 15

Foreldrene mine er skilt, jeg og faren min flyttet nylig rundt 2 timer unna mamma og der jeg vokste opp. Før vi flyttet så trivdes jeg alltid mer hos pappa fordi det var så mye mindre press og han var mye mer chill en mamma. Jeg hadde det heller ikke noe bra på gamle skolen min. Valget om å flytte var mest mitt, fordi stemoren min allerede bodde her fra før av, så det var lett å flytte rett inn. Mamma hadde noen krav før jeg flyttet da, jeg måtte være hos henne annen hver helg, og hver ferie unntatt vinterferien, fordi da drar jeg alltid på hytta med pappa. Nå i det siste så har det vært helt grusomt å måtte dra tilbake til mamma, fordi hun stadig vekk kommenterer på kroppen min, hun sier ting som «du har blitt så tynn», eller «du har så fin rumpe» til meg, uansett om jeg bare prøver på klær når vi er på shopping. Jeg har heller ingen flere venner der henne bor, og alt vi gjør er å krangle, så det er ingenting jeg kan gjøre for å få noe ro når jeg er der. Hva gjør jeg?

Hei!

Du forteller om en vanskelig situasjon. Jeg forstår godt at det føles tungt å dra til mamma slik det er nå.

Du har absolutt rett til å reagere når mamma kommenterer på kroppen din. Kanskje mener hun godt, kanskje vil hun bare vise deg at hun bryr seg om deg, men så blir det bare helt feil. Men uansett hva som er mamma sin intensjon så skjønner jeg at du ikke liker det.

En gang det passer så kan du si til mamma: “jeg blir mer ukomfortabel enn du kanskje tror, av at du sier ting om kroppen min, selv om jeg skjønner at du mener å være hyggelig. Jeg hadde synes det var fint om du slutta å kommentere på kroppen min i det hele tatt”. Dette er bare forslag til ord så klart, du må finne de som passer for deg. Men poenget er å sette en tydelig grense og å forklare mamma hvordan dette er for deg. Jeg håper hun vil forstå. Du kan eventuelt skrive det samme i en melding, om du ikke vil si det.

Du skriver at du for tiden har det bedre hos pappa. Det er helt lov å kjenne dette, det handler ikke nødvendigvis om at du ikke er glad i mamma eller skal ha noe kontakt med henne. Men at akkurat nå er det pappa som har den beste rammen for deg.

I den forbindelse så bør du vite at du har rett til å si din mening om hvor mye du skal bo hos hver forelder, Barneloven sier at faktisk allerede fra du var 12 år så skulle foreldre legge vekt på hva du mente før de bestemte. Samværsavtaler kan endres ofte, og det er noe som må være til det beste for deg. Akkurat nå har du av mange grunner det best hos pappa, og det er helt lov.

Jeg har noen tips til deg:

Snakk med pappa om det du ønsker, og spør om han kan hjelpe deg å legge en plan for veien videre når det gjelder samvær. Han kan også kanskje snakke med mamma for deg/sammen med deg?

Fortell mamma at du ønsker kontakt men at noe må bli annerledes. Foreslå måter du og hun kan være sammen på. Kanskje kan dere møtes ennå kortere stunder? Kan mamma komme på besøk til deg, der pappa bor? Kan dere sees en ettermiddag i uken istedenfor en hel helg? Det at du foreslår noe viser at du også bryr deg om, men trenger en litt annen ramme for å ha det bra med henne.

Hvis dette ikke fungerer og du må fortsette å være sammen med mamma på måter som ikke kjennes godt, så er min anbefaling at du kontakter et familievernkontor. De som jobber der har erfaring med å hjelpe familier der foreldre er skilt og man får det vanskelig. De kan snakke med forledre hver for seg eller sammen, og de kan snakke med deg. De kan også masse om barn og unges rettigheter. Du kan ta kontakt selv og tjenesten er gratis. Les mer om hvordan du gjør det, her.

Du har tatt modige valg for å få det bedre. Du fortjener å bli hørt og å ha det bra hos både moren og faren din. Jeg håper det løser seg. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 26.9.2026