Spørsmål og svar

Gutt, 16

Hei jeg er en gutt på 16 som har flytta hjemme fra. Fra Tønsberg til Oslo for å gå på videregående med hockey der. Jeg savner veldig Tønsberg som folkene, foreldrene mine, alle kompisene mine, en jente jeg hadde en fling med og bare selve Tønsberg. Jeg har som sagt flytta på grunn av hockey, men jeg blir bare så sliten av hele situasjonen. Jeg begynner å grine og tenke på Tønsberg etter nesten hver trening i Oslo. Jeg griner når jeg er på besøk hjemme også. Så jeg føler meg ganske deprimert for å være ærlig. Det som er, er at jeg elsker hockeyen. Spille på et drit bra lag med fete kompiser i hovedstaden. Det er trening hver dag og det er skole. Får aldri fri fra noe av det, Men uansett så griner jeg av å tenke på hjemme. Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vil heller ikke svikte mamma og pappa, de bruker så jævlig mye penger på meg og hockeyen. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hilsen en sliten Gutt

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei gutt 16,

Jeg forstår godt at overgangen fra en trygg og god tilværelse hjemme, til å bo et annet sted, er veldig stor. Det at du savner Tønsberg og alt du har der hjemme er forståelig og helt normalt. Det betyr bare at du er en sunn og oppegående gutt, som har mange sunne, gode relasjoner til andre.

Det er vanskelig å gi noen råd om hva du skal gjøre, og om det å flytte tilbake i det hele tatt er en mulighet for deg. Men det kan kanskje hjelpe deg å tenke at du tar en dag, en uke, en måned av gangen og se det an. Gi det litt tid...

Tenk at slik du har det nå, er midlertidig. Etter ett år, kan du uansett bytte tilbake til vgs i Tønsberg om du ønsker det.

Uansett er det så fint at du tørr å være sårbar, å gråte å si at du savner noen og noe. Det sier mye om deg. Jeg tror til og med at foreldrene og vennene dine vil tåle å høre det.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 14.9.2021