Jeg føler meg forferdelig og vil bare dø...

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du føler deg alene og redd i en ny situasjon. Det er ikke uvanlig at man kan lengte hjem til sin familie og gamle rutiner og nettverk. Jeg syns du er modig som har tatt et stort steg ut i verden for å være lærling selv om det også kan kjennes skummelt og vanskelig ut.

Om jeg forstår deg rett så har noen sett noe du har skrevet i en bok om sønnen til en ansatt? Kan dette ha satt i gang noen følelser i deg som kan være både overveldende men også vanskelige å forstå?

Når vi gjør noe som andre kan gi oss tilbakemelding på så kan vi fort gå inn i en overveldelse av negative følelser og så blir alt det som er positivt for oss bli borte. Kan det være slik for deg tror du? At dette kan ha utløst også en lengsel etter å komme hjem igjen til det som er kjent og trygt?

Vi tenker at selvmordstanker er et uttrykk for at noe er vondt og vanskelig. Det trenger ikke bety at man vil dø men at man vil fjerne det som er så vondt å kjenne på. Kan det være slik for deg tror du? At du har mange vonde tanker og følelser som er vonde å håndtere?

Mitt beste råd til deg er å be om samtaler hos helsesykepleier der du bor. Det å ha noen man kan snakke med når man føler seg alene og ensom kan gjøre at du vil føle deg bedre og at du også får støtte nå i starten til du har fått etablert deg på et nytt sted. Det kan jo ta tid å lage seg nye rutiner og bli kjent med nye mennesker. Kanskje du kan holde ekstra god kontakt med dine tidligere venner og familie nå når du ikke har det så bra?

Jeg vil også råde deg til å snakke med sjefen din om det er slik at du burde beklage eller om det er ok bare at du vet at noen har lest det?

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og at du får det bedre snart.

Hilsen psykiatrisk sykepleier